Nidveg

Angstminutt

2011-11-12T00:00:00.001+01:00

Det evige maset om fornyelse. Jeg påfører meg det stadig vekk, kommer liksom aldri unna det. Jeg er bare fryktelig sjølkritisk. Hvor kommer det fra?

Kanskje det er ført ut fra den vestlige ideen om selvrealisering, at vi alltid skal ha vekst for ikke å stagnere. Noe sannhet er det vel i det, men jo mer jeg prøver å forbedre meg, dess mer virker det som om det heile bare er en bløff. Vokser vi som mennesker, eller er det bare en stadig kamp om å holde seg flytende i motstrøm? Jeg veit ikke. Alt i alt veit er jeg tjukk i huet, eller klok, for å dra en sokratisk parafrase eller noe annen blindernskit.

Motivasjonen min i studiene har nådd et bunnmål. Heile livet blei vi fortalt om at vi måtte jobbe hardt og få gode karakterer så vi kunne komme inn på en god skole og deretter høyere utdanning, for vi ville vel ikke ende opp bak kassa på Rimi, ville vi vel? Nei, det er jo for tapere. Jo mer jeg studerer, og snakker med de som har tatt graden sin, jo mer går det opp for meg at det er bak kassa på rimi de fleste av oss parkeres uansett. Deretter må en visst jobbe seg oppover stigen gjennom pågangsmot og hardt arbeid, eller pule sjefen som det også kalles. Det virker som om jeg har gått fra en kafka-basert angstoppfattelse av samfunnet som en monolittisk uforståelig enhet der alle andre kjenner sin plass og gjør alt riktig uten meg, og over til en gryende mistanke om at samfunnet bare er en gedigen bløff: ingen veit hvordan noe funker (om det funker), de bare feiker det, og suksess er delt ut som lodd. Det er ingen analyse fra min side, det er bare angst, kan du si.
Men jeg veit at jeg ikke er den eneste som ser ting sånn. Og akkurat det skremmer meg litt.

Conkers all over your face (6 minutes of writing)

2011-11-04T19:53:00.002+01:00

Og da var the time sia jeg har hatt nok innabords til å call it another conkers time post whatever you see is a lie because whoever wrote this said so so there you aweful piece of meat whatever you read is just a metaphisical exercise of sweet sweet undertone overtones tone damli aaberge deosnt read this whatever she might tell you bevause nobody worth their salt in a fish eating competition reads this oh I know wht you're thinkin', right, oh gods you're so random well guess what it might be coz this be flippin' conkers baby from here to the moon, and by some I mean some beers who'd be more surprised to learn that I don't know maybe sant fuck that guy this doesn't even make sense anymore cheack out that song if you make make make I don't even know anymore this is what you get when writing spontaneously to chip music or more accurately animaguchi, it's so fast I don't even know I don't even know I don't even know nothing I know nothing I know nothing nothing knows me for I walk alone in the shadow of the valley of Death though I am not afraid for the Lord pisseth over me let it sink let it sink now the song changed who knows no one no one no one 'cept you babe, or not, whatever man let it be though not fermutably argued it is spoken loudly as fact daily that not is more sacred than infinite who is I don't even let go of it all and slip down the rabbit hole never to be seen again though none ever gone abstract words forming it's meta all over but gone you stopped reading twelve lines ago and I know it for I tried reading it myself though none the wiser.

Sorry!

2011-11-02T23:51:00.001+01:00

Jeg innser nå at det forrige bidraget var heller labert for 99% av internett. Beklager.

Som plaster på såret skal du få en veps. Nei, vent, bare for å vise storsinn, så skal du få to.
Kos dykk.

Red.: Det var visst ikke mine veps likevel, men sjærsten sine. Ta litt Johanne som trøst.

Brygging 2011 oppsummert

2011-10-31T11:18:00.002+01:00

Nå har jeg brygget i snart et år, og så jeg tenker det er på tide å dele erfaringene mine med internett. Dette er en kort gjennomgang av det jeg har brygget i år, og litt om erfaringene jeg har gjort meg så langt. Det er ikke ment som lettbeint underholdning som sådan, så bare gå videre og les noe annet jeg har skrevet om angst eller fotografi eller kvelende selvmedlidenhet hvis dette ikke er for deg

Jeg har som sagt holdt på med litt forskjellig hva gjelder teknikk og øltyper, og kvaliteten har variert en del på sluttproduktet. I fjor vinter startet jeg med en stout fra ølsett, som i og for seg gikk godt hjem hos venner og familie, men i alt ikke var så mye å skrive hjem om. Deretter prøvde jeg meg på en eksperimentell velhumlet brown ale, overmodig og erfaren som jeg var. Resultatet ble beskrevet i ordelag som 'interessant' og 'god til å være hjemmelagd', og var en overfruktig sterk brown ale med en sterk jord-aroma. Med andre ord en fiasko. De to neste ølene, Ussel Pale Ale og Anglosaksisk hveteøl var begge suksesshistorier, men også de siste ekstraktbryggene jeg lagde før jeg begynte å mekke nytt labbdunkbryggeri.

Og nå som jeg har brygget tre maltbrygg og et ekstraktbrygg, kan jeg trygt si at BIAB-oppsettet mitt har en ganske overveldende ulempe ved seg: besk smak og uklarhet fra store mengder maltstøv. Dette skyldes nok hovedsaklig tre ting: 1. En coronamølle som i høy grad meler opp maltet uavhengig av innstilling, og derav skaper mye maltstøv i mesken; 2. BIAB-teknikken fører til mye maltstøv i kjelen; og 3. Platekjølingssystemet mitt fører til cold break i gjæringskaret. Alt dette samlet gjør ølet svært lite tiltrekkende, og har til nå skadet nærmere 80 liter øl. Noe må gjøres.

Fortsettelse følger seinere.

Faktisk innhold: In God we rust

2011-09-11T12:59:00.002+02:00

Jeg skal ikke skrive så mye her, men jeg har tatt noen bilder i sommer som jeg tenkte å dele med deg. Den første bildeserien er fra Toronto flyplass, der jeg snublet over en mynt jeg syntes var litt fin. Bildene er tatt med Canon 450D, standardobjektiv 18-55mm i improvisert makro-stilling.

Raska sammen

2011-07-06T14:16:00.003+02:00

Hvorfor ikke et Lydspor?

Noen ganger er det greit å ta fatt på nye ting, eller i dette tilfelle gjenoppta gamle ting på nytt. Grunnen til at det ikke kommer så mye nytt her, er at journalen min er ment som en slags ventil for alt det jeg ikke får ut andre steder. Vel, jeg skriver ventil, men sannheten er vel nærmere en slags tekstbasert dass der jeg kan drite meg ut på måter jeg ikke får utløp for i andre sammenhenger. En slags dassventil, kan du si. Men nok om koprografiske metaforer for nå.

I dag skriver jeg det jeg mener er et tradisjonelt stykke nidvegtekst: en tekst utarbeidet på tom mage og en konsentrert espresso. Et tomgangsverk, kaller jeg det. Et rått stykke trykk som ikke hører hjemme verken her eller der, men kun er utløp for det som ikke synes ellers. Mye gjentakelse her, men det får så være. Minimalt med redigering.

De siste ukene har vært spesielle på flere måter. Det er "ferie", det vil si dels frivillig arbeidsløshet grunnet studiefri. Eksamenstida gikk på ingen måte knirkefritt, men etter mye unødvendig utsatt slit satt jeg igjen med bedre resultater enn fjoråret. Så sånn sett gikk det jo greit. Begynner å skjønne universitetssystemet, og hvordan jeg skal komme meg gjennom det på en god måte. Neste skritt er å mestre det. Bryggerskillsa begynner også å ta seg opp nå, og snart har jeg bra nok ølbryggerutstyr til å produsere rundt femti-seksti liter per omgang. Kommer tilbake til dette seinere. Forvent også litt info om fruktene her.

For de som ikke har hørt meg mase om det ennå, så har jeg også begynt å dyrke humle i en liten flekk av hagen som sto brakk før. Det var mye arbeid, men nå har jeg cirka tre kvadratmeter satt av til humleranker som kan gro seg oppover garasjetaket. Jeg plantet de fleste plantene litt i seineste laget (mai-juni), men de klarer seg nok fint. Foreløpig har jeg Cascade, Fuggle og Yeoman importert fra UK (takk, Johanne!), i tillegg til to uidentifiserte villvekster fra Halden og Åros. Et artig sidesprang til brygginga.

Nå begynner det å bli litt vel langt til at folk skal gidde å lese, så jeg sier stopp nå. Ha en god sommer!

Spontant og kort om fredagskvelden

2011-01-27T02:05:00.001+01:00

Soon it'll be friday, and then comes the big night consisting of going out and meeting new people who turn out to be big disappointments because I realise how incredibly crap they are after 15 minutes of tipsy conversation.

Now I just have to come to terms with the fact that I am really the kind of person who prefers to spy on people in my periferal vision on the metro while imagining what they're like during the ten minutes we share before one of us disembarks to never haphazardly half-share a moment ever again.

Om fjortisdager

2011-01-13T15:13:00.005+01:00

Ei venninne av meg har en fantastisk evne til å behandle fjortisdagene sine ved å fortelle tilsynelatende dønn ærlig om dem, gjerne lett ironiserende men samtidig nostalgisk om en tid som jeg for min del helst foretrekker å glemme, men som jeg ikke alltid kan vri meg unna. Hun legger ofte ut om ting hun gjorde da hun var så og så gammel og gjorde det og det som var kjempeflaut men også morsomt i ettertid. Jeg klarer ikke fortelle om sånt. Omtrent alt jeg opplevde før jeg fylte 15 ligger godt begravd i minnet, dandert med solide steinheller og et tåkete myrhull over seg. Jeg veit at det er der, men jeg får meg aldri til å hente det opp og behandle det.

Det er som om den tida er et skap jeg har stående på rommet mitt, men aldri åpner fordi jeg en gang presterte å glemme en diger skål med frokostblanding der; jeg veit at jeg er nødt til å rense ut av det en gang, men tenk om det har stivnet til en sånn ekkel grøt med femten nye former for penicilin meskende på toppen? Sakte sprer det seg ut av skålen og begynner å dekke utsiden av porselenet, så kryper det utover hylla og gymskoene fra åttende. Innen jeg har fylt 22 har det tatt sine første nervøse skritt, og da er det ikke lenge igjen før den første selvbevisste tanken former seg i fungushjernen dens.

Kanskje det er litt vel dramatisk, men jeg utelukker ikke at den kan klare å spre sporene sine til femtenårskommoden min. Og der oppbevarer jeg skikkelig fine ting som jeg ikke kan risikere å infisere med fjortismugg. Hvor var det jeg så den spaden sist?

Aspirasjon: Inntørka ordtrykk

2010-10-30T23:16:00.008+02:00

Hørselsbehandling for skrivehemme I

Aspirasjon til inspirasjon gjennom musikalsk rekreasjon er en god utvei for den litterært krokmalte skrivende meg. Ut, vekk på verdensveven skal det flyte digitalblekk til augo blør som hør og bør når jeg er som nå, da intet verre vekker vrede enn inntørka ord oppetter veggene i ei lite møblert tankestue. Jeg trur det skal gå pent an å lese seg til når det er lenge sia sist jeg skreiv, for stilen glir kjapt over i kjenningstunge bokstavrimrekker, vridd ut over sida med lite rom mellom verbalbarokke tulleord. Er det tungt å lese, så beklager jeg, det blir sånn etter lang tids forstoppelse i ordtarmen. Welly well well så er vi er igjen, kanskje for å lufte litt tanker om hist og hast, trass i at jeg sjeldent skriver særlig emnedrevet. Hvis du ikke skjønte hva den grønne teksten der oppe var, anbefaler jeg at du trykker på den etterpå.
Æsene veit kanskje om det faller i smak.

Nå som den obligatoriske oppvarmingsrunden er over, kan jeg kanskje begynne å jatte litt for å holde deg noget oppdatert; jeg tresker meg gjennom pensum på Blindern jevnt og trutt, skulle nesten trudd det var høyskole jeg gikk. Gleder meg til å kunne by hjernen på noe mer refleksjon enn hva 1000-nivå byr på av tolkning og kritikk. Begynner å gå bra lei av sosialantropologi, interessen strekker seg ikke spesielt lengre enn kuriosa. Det er bare å lide seg gjennom det, det blir nok morsommere til våren når godsakene kommer.

I dag handler ikke skriblinga om noe annet enn forsøket på å skrive. Det virker som om alt jeg lager her bare handler om å prøve. Ikke noe spesielt å prøve, men kun det som ligger i selve forsøket, det abstrakte rommet mellom hensikt og handling, uten å ta utgreie videre om konsekvensene eller resultatet; ikke engang suksess eller feil er fokuset. Alt jeg gjør er å prøve å prøve for tida, alt jeg skriver handler om forsøket på å få en ting ut av ingenting og intet ut av alt. Det samme gjelder tegningene mine, alt jeg tegner er streker for forsøket på handlingen å tegne uten å ha noen utbrodert hensikt, det blir redusert til handling uten hensikt foruten handlingen. Kanskje jeg henger meg opp i sirkellogikk.

Jeg er kortsluttet, utkoplet, røsket ut av rammeverket av hva som ligger i å skrive om noe som helst.
[Slutt på album, slutt på aspirasjon]

Har store planer om å publisere tegninger fra det siste halvåret, får høre med den magiske boksen som sender bilder til data'n om det lar seg gjøre snart.

Jo, også var det de gamle bildene jeg skulle resirkulere. Hei så det går!

Sånn kan det gå. Knipsa på hytta 2008, trur eg.

Jeg trur dette bildet skal få stå i fred. Referanseramme er unødig.

Bildet er sensurert for å unngå å støte noen eller noe som helst, i tillegg til at det faktisk er lettere å se hvem enkelte er nå.

Noen ting blir jeg aldri lei. FEED ME!!!

Dette er henta fra det kortvarige Nidblikkprosjektet, som fortsatt er frosset, og vil forbli det fram til jeg begynner å ta så mange bilder som jeg gjorde tilbake da. Det samme er det neste.
Slutt for nå. Men først litt speisa skit:

Yeah.

De omnibus dubitandum est

2010-09-08T01:26:00.015+02:00

Jeg har kviet meg en del for å skrive i det siste, av den simple grunn at jeg ikke har noe å skrive om. Dette er så klart det reineste sludder, etter som det alltid er noe å skrive. En kan skrive alt en vil til hjernens dyst, hjertets lyst; en kan saktens padle seg seg rundt i en grunn filologisk kyst. Eller en kan holde tyst. Men nok rim for nå, det er tross alt vås å skrive. Som så meget altfor ofte villeder jeg deg, vakre leser, ved å krone skribleriene mine med pompøse titler; deretter følger en hengemyr av kryptiske utsagn som til syvende og sist ikke betyr den minste åndelige dritt, verken for meg eller deg. Vanen kommer og går litt etter hva jeg gjør i min hverdag, og i sommer har den så godt som overtatt sjappa. Men nok er nu for positivisthelvete endelig nok! Jeg skal i mine neste lyriske ekspedisjoner forsøke å behandle noe så radikalt som emner, temaer, og til tider mer temporære affærer som den fantasifostrede sinnsorfan jeg kaller adressaten min kan finne interesse for å absorbere. For å levere budskapet i litt mer profan grovpapir: jeg skal forsøke å skrive noe litt mer interessant enn beskrivelser av fravær.

Men hva har jeg så å skrive om, tause leser? Tja, si det. Ikke engang jeg veit hvor Nidvegen leder. Ingenting er meislet i stein her, og ting endrer seg raskt. Regler og trender kommer og går stadig vekk, og Nidvegens kjøreregler er i beste fall rispet i ost. Stort sett følger jeg bare skiltingen, som ikke er spesielt konsekvente (“100 tegn til nærmeste paradoks” er dog en gjenganger). Alt i alt er min billøse roadtrip temmelig abstrakt å regne.

MEN! Før vi reiser oss på beina og børster av oss adjektivene, er det en ting til å gjøre i Nidgrøfta: Retrospekt. Du gjetta riktig, blindpassasjer; vi skal se oss tilbake på stunder som egentlig best forblir glemt og arkivert og aldri aldri aldri ofret en halvtanke igjen. I dette tilfelle fotografia, det brysomme minnet som alltid skal mase om pinligheter vi ikke trenger lenger. Johanne #14, kan du være en knupp og sveive i gang lysbildeprosjektoren? ...Nei, det der er ikke lakris. Nei! Ikke tygg på den! Spytt ut! Herrehoudini, håper hun klarer å opprettholde omtrentlig stabil åndedrett lengre enn J#13…

Lukkertidslek med Johanne. Klikk her for mer.

Sommer, sol og Nordstrand. Herlig. Henta herfra.

sDette bildet er tatt av Crina under en liten sammenkomst der hun fant det for godt
å spille piano. Kompositt av rundt 4(?) bilder.

Mjuke sommerfugler fra Skullerud. Itte mer å si her.

Kanskje det mest roste bildet jeg har lagt ut her, og definitivt en
personlig favoritt. Bildet er en slags kompositt av ca 11
fotografier tatt hjemme hos kizzy en kjølig høstkveld i 2009.
Til venstre har vi Tommi, en figur du alt har sett til høyre her.

2009 var et ganske fint fotoår. I neste post skal dere få mer, vil ikke overlosse denna med for mye masse. Håper du liker noen av bildene.

Jeg er egentlig en robot, sendt tilbake i tid fra en post-apokalyptisk sivilisasjon under konstant angrep fra genmodifiserte torskemann-mutanter for å finne en kur mot Finland

Kvelding og blåkveding

2010-08-31T22:02:00.008+02:00

Når nettene blir lange blir ølflaskene tomme.

Jeg har etter mye filosofurting nådd følgende oppfatning: Dagene blir kortere. Tid er, om ikke like stabilt som en kan tru, absolutt en faktor å regne med. Endring er uunngåelig, og det går ikke an å reise tilbake i tid uansett hvor fint det er å tenke på nå og da. Min vesle oppdagelse innebærer ingenting revolusjonerende for deg, elskede leser, tvert imot virker det som om du har visst dette lenge nå uten å fortelle meg. Ta det med knakende ro, jeg tilgir deg.

Det hjelper ikke å ønske at tida går treigere, kloden spinner raskere for hver tanke jeg feller og setning jeg kløyver. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive noe mer underholdende og mindre blått, men slik blir det alltid til når høsten nærmer seg. Paradoksalt nok virker det som om Nidvegen får flere treff på høsten enn ellers på året, trass i at jeg skriver langt verre. Rart. Kanskje folk liker melankoli? Er du virkelig så kjedelig, edle leser?

Stream of conkers 2

2010-08-22T09:53:00.005+02:00

Now seriously I meant more than that though I couldn't really be arsed to fix more than one thing at the time and the PC was not really within bounds of general arsecouldness so there wasn't that much to do oh yes I decided to try out the stream of conkers again did you notice anyways this is probably gonna end up looking much like shite though I don't well care by now since the issue of type or not type has long since passed away from my own method of thought processing I've been kind of ill lately which explains why those photos never got up and running properly so I guess theyæll come when they want to but I don't much feel like goin' back to the old post and editing it since that would feel a bit like cheating now and anyways I'll just make something new for you to enjoy are you still reading this do you follow me my typing can't keep up with my thoughts they're just racing on and on and on and on and on into the past with the speed of cheese whatever that is just came to me like a dream or maybe a cheesegrater in the night wallowed in heartfelt despair I don't think I'm making much sense anymore if I ever did and not just noe I mean ever I can't keep the thoughts at bay it is like there's ten of them in my head and only one manages a daring escape and onto the internet I wonder if I'll edit no I won't maybe fix up some spelling if there's any shite loose maybe I can apply for Eire citizenship soon I'll have to hear with father why father he's called dad of pappa or at worst Jarl but never father that's just too formal or whatever I think this might have taken more time than I thought it would but there's just been so much that needs to get out somehow like an exorcism or just a really great trip to the loo wow I actually wrote that poo poo poo yay I'm being childish and careless hurray for me and my pointless debacle which is not a fitting word like so many others but it sounded nice so I guess here goes nothing you know why no tjust toss it in there with the other ones and hope it makes some weird lovecraftian sense of some kind in another dimension dun dun dun dun dun dun dun DUN dun dun I don't ever particularly like that song it just came unannounce like a turtle fucking a shoe in broad daylight why broad daylight how can light day or not be broad I mean broad is measurement descriptor how does that apply to was immer I don't care anymore maybe it is broad as in dame or no no not more now please make the thoughts stop soon but they just keep coming I think this is as far as I'll go with my conker stream today thank you and good night even thought it's only ten in the morning no spelling check today good bye.

Interludium

2010-08-19T22:18:00.004+02:00

Jeg har muligens skrevet et innlegg ved navn Interludium før. Forrige uke? Kanskje. Bry.
I dag blir det litterær rennebajs, som Johanne pleier å kalle det; minimal redigering, og kun spredte observasjoner som løst danner et mønster. Som for eksempel at jeg har hatt følelsen av å ikke være heilt på bølgelengde med mine medstudenter. Noen ganger er jeg redd for at jeg virker annerledes for å leke eksentrisk eller utspille en rolle eller få oppmerksomhet av ymse slag (febersetning her altså), og til tider frykter jeg at det er nettopp det jeg gjør. Det er ikke intensjonen min på noen måte. Jeg tenker ikke heilt som mange andre, og gir ofte blaffen i sosiale filtre som andre syns er viktige. Det kan jeg ikke noe for, det er bare sånn jeg er skrudd sammen. Nei, jeg kommer ikke til å beklage det på noen måte, det er ingenting å beklage. Hvis noen føler seg brydd får de værsågod å finne noen andre å prate med.

Bursdager går forbi raskere nå enn før, begynner å få følelsen av å eldes. Er ikke lenger tretten, og bursdager er ikke like viktige å markere lenger. Litt rart. Merker at tankene kommer treigere nå, jeg trur jeg skylder på feberen. Det blir et kort innlegg i dag, tenker jeg supplerer med et bilde etter hvert. Er det noe mer å si? Tja, si det. Sliten.

Whatever demons are there, we're gonna set them free.

Må strenge om gitaren snart. Har fått skikkelig skapertrang den siste uka.

Metaforia

2010-08-11T12:20:00.004+02:00

Jeg blander vanligvis ikke studier og forhold.
De er svært sjeldent at de to sfærene overlapper hverandre, spesielt fordi studiene mine innebærer tolkning av etterlatenskapene til utdødde samfunn. Likevel er det metaforer og overførte betydninger å hente her og der. Noen ganger kan et forhold minne om en utgraving. Fortid er et temmelig farlig emne i enhver interpersonlig affære, og lar seg ikke avdekke uten nøysommelig presisjonsarbeid. Flateavdekking er mulig, men ikke ønskelig, da det enkelt kan pulverisere grunnlaget for framtidige undersøkelser. Forsiktig skraping i overflaten er også en mulighet, og absolutt mindre risikabelt når det kommer til bevaring og erosjon; men til syvende og sist dreier det seg alltid om hvor vidt det egentlig lønner seg å grave fram fortida. Noen ting er kanskje ikke ment for våre øyne, og noen ganger er uvitenhet å foretrekke framfor erosjon.

Så var det oss to igjen

2010-07-27T23:41:00.006+02:00

Ja, det var det sannelig. Jeg savner stadig min protokoll over hverdagens forvrengte speilinger, den nidkjære veien som jeg brulegger litt etter litt med hva enn som faller ut av hodet mitt. Jeg burde gjøre det oftere, jeg merker at det er god terapi å få en slags sammenheng ut av den sære pseudoeksistensen kristne kaller vårt liv på jorda. Leser du fortsatt? Okei, flott, der fikk jeg ut de ordene. Det slår meg at det vanligvis er nå jeg refererer til hvordan jeg alltid unnskylder meg for at jeg aldri skriver lenger med en eller annen utslitt frase om hvordan ting klumper seg opp og alt er så slitsomt; og vanligvis ville det vært nok for i dag. Kanskje jeg hadde skrevet litt om at jeg er teit som alltid skriver sånn, og slengt med en youtubefilm eller noe fett jeg fant på spotify en dag jeg ikke hadde noe bedre å gjøre. Men ikke i dag (lad med skarpt, norsklærere i de tusen hjem).

I dag er det nok. Jeg vil faktisk skrive noe for en gangs skyld. Ikke fordi jeg syns at noen fortjener det, men fordi jeg har lyst. Jeg føler meg fantastisk bra for tida, og syns jeg må sette ord på det. Veit ikke heilt hvordan ennå, så det får bli skribleri enn så lenge. Men jeg har tenkt til å skrive mer. Men nå er det seint, og jeg vil ikke risikere å utsette deg, min trofaste leser, for flere ubegripelige setninger enn de som alt er på vei nå.

Jeg er veldig glad, og minst én av dere veit hvorfor.

Wir sind die Türken von Morgen

2010-06-22T20:04:00.004+02:00

Dagens låt

Velkommen tilbake til de levende skyggers dal, det er meg igjen.
Etter en lang tids tørke, samt litt problemer med datoformateringen her til gards, er sinnets slitte voldtektsvogn tilbake på nidvegen. I dag er låten noe utenom det vanlige; fengende tysk 80-talls new-wave punk-noise elekfuckhvaenndetskaværraforno. Prøv å ikke stille for mange spørsmål ved det. Deutschland, Deutschland, alles ist vorbei!
Hemingways: har vært på tur i Island (ikke si 'på' Island, islendingene er veldig opptatt av at Island er en nasjon og ikke bare ei øy). Skal se om jeg gidder å laste opp bilder snart, kan bli artig. Mest av alt er nok dette bare en slapp dose nidvegmetadon for deg, enslige leserjunkie, fram til jeg får skrevet noe skikkelig. Framover nå skal jeg fokusere på å jobbe meg fram til noen skarve kroner, kanskje til og med en leilighet med Electric Edgar og Best Friend.

Gjett hva!

2010-04-22T21:48:00.002+02:00

Hva er avbildet her? Førstemann med riktig svar vinner heder og ære!

Uten tittel

2010-04-19T00:16:00.007+02:00

Bildet er tatt i Damaskus. Ideer?

Mellanspel av the Residents

2010-04-11T17:49:00.005+02:00

Mens vi venter på noe godt:

"Technically the third album from the group, though released as a follow-up to Meet the Residents, this 40-minute assault on the music of the '60s follows Picasso's dictum of all artists killing their (aesthetic) fathers. Two side-long medleys of songs both classic ("Papa's Got a Brand New Bag") and obscure ("Telstar") are destroyed, deconstructed, mangled, spat on, spit out, ground up, and injected with gleeful humor. If there's any concept here, it's that the brain-numbing catchiness of pop music was fascism in disguise, keeping teenyboppers docile while selling them rebellion, hence the cover art of a gestapo-uniformed Dick Clark holding a carrot. Whether it's only much-suppressed love for these songs (as they went on to return again and again to the themes and artists examined here, including James Brown, "Land of 1000 Dances," and "Double Shot"), it's up to the listener to decide. Mostly any fan of the group will spend many hours trying to decode all the songs here, all the time with a smile on their face. (Officially, there are 29 songs, but there could be more)."
-Ted Mills, All Music Guide (spotify-link til albumet)

Korte utdrag fra Syria

2010-04-02T12:50:00.000+02:00

Kan jeg by på en porsjon Dagens spilleliste for å skape ørlite stemning?

Først må jeg beklage den seine oppdateringa her til gards. Det skyldes en pinlig alkoholfri cocktail av hektisk aktivitet, treig internett, syrisk proxy-sensur av blogspot (selv om redaktørsidene på blogger funka greit), og latskapen som lammer når den rammer Nidveg-redaksjonen. Jeg har opplevd så mye i Syria på de få dagene jeg har vært der at det er umulig å få tak i alle historiene i ett innlegg, så det kommer nok mer etter hvert, om enn litt sporadisk. Har kommet opp med ekstremt mange fiffige ideer mens jeg har vært i regionen, og jeg har glemt omtrent like mange. Synd, men lite å gjøre med det. Hadde ikke klart å fullføre en brøkdel av dem engang.

I skrivende stund er jeg i Aqqaba, en takstfrisone i Jordan. Internettet her er raskt og fritt for åpenbar sensur, men koster penger (i Damaskus var det inkludert i prisen til hotellet). Savner i grunn Syria, men det endelige oppgjøret mellom de to besøkslandene skal jeg ta for meg seinere, når jeg får sett litt på Jordan.

Korte utdrag fra turen til Syria - Et jernbanemuseum som var der likevel
Jeg har besøkt et jernbanemuseum som ikke eksisterte. I følge de ansatte på jernbanestasjonen( som museet delte tomt med, fantes det nemlig ikke noe jernbanemuseum i Damaskus, kun en liten utstilling i den nedlagte jernbanehallen ikke langt fra Martyrplassen. Og karen som vi snakket med hadde tross alt jobbet der i ti år, så han visste hva han snakket om. Det var egentlig stengt, men vaktene slapp oss inn likevel. De fyrte til og med opp et av lokomotivene for oss. Etterpå småpratet vi med vaktene der, som viste seg å være politimenn. Noen uniform brukte de ikke, men de kompakte kalasjnikovene signaliserte yrket godt nok. De snakket om løst og fast lenge med oss, og vi lurte litt på hvorfor vi nærmest var dratt inn for avhør. Var litt usikker på hvor vidt de bare var hyggelige som de fleste Syrerne jeg har møtt eller om de var hyppe på å finne ut om vi var amerikanere av uante grunner.

Men da vi til slutt gikk derfra, og hadde gått noen titalls meter, kom betjentene etter oss og begynte å rope om at vi skulle stanse; og når voksne menn med kalasjnikov på ryggen ber deg stanse, da bør du som regel gjøre holdt. De vinket oss tilbake, og nølende spaserte vi tilbake til vaktposten. Da skjedde det. Nøyaktig hva som hendte kan jeg ikke gjengi med sikkerhet, for alt gikk så raskt. Rop, raske skritt, arabiske gloser, og så var alt over. Bare én ting var sikkert: Pappa hadde glemt sekken sin.

-Odd Nidveg Tveit,
Aqqaba

PS: Flere bilder lastes opp seinere i dag.

Skamløs reklame og enda litt til

2010-03-24T01:18:00.005+01:00

Trillebaggen er sånn cirka halvveis pakket. Det holder for nå. Har gjort klart det viktigste: musikk for turen. Har lastet ned en del fra 7Digital, som forresten sparker iTunes-ræv 24 timer i døgnet sju dager i uka. Du får t.o.m. online backup av kjøpene dine. Nok reklame for nå...
Her er en link til nødspillelista mi i tilfelle flyet kræsjer. Har funnet ut at jeg ikke trenger mer enn tolv minutter på å dø. Hvis jeg lever lengre kan jeg alltids skifte spilleliste da, alternativt bestemme meg for bare å leve istedet. Uansett får jeg sikkert viktigere ting å prioritere på det tidspunktet.

Jaså, nevnte jeg ikke at jeg skal reise til Syria og Jordan? For det skal jeg nemlig. Er hjemme før dere aner noe, bitches! Yiiiha!
...
Her manglet det visst noe... JA, siden alle liker bilder, så kan dere bikkjer tygge på litt Maja så lenge. Tuddelu!

Adopter et ord: Fase 1

2010-03-16T22:31:00.007+01:00

Som du sikkert har merket, trofaste leser, så elsker redaksjonen her i Nidvegen å starte nye prosjekter, og hater å følge opp gamle. Mitt nyeste prosjekt involverer nettopp DEG. Ja, du leste riktig, shit just got interactive! Her står for en gangs skyld ikke mitt eget luftige ego i begivenhetenes sentrum, der står nemlig DU. Ikke bli redd, det er ikke farlig, senk garden og legg fra deg den skumle kniven der. Se der ja, blei det ikke koseligere nå? Det var det jeg tenkte. Nok tomprat, to the matter at hand cave!

Dagens prosjekt er adoptivord, altså små forsvarsløse ord som ikke har noen som kan ta seg av dem. Jeg har plukket ut disse med omhu, og ingen av dem har noen betydning knyttet til seg ennå. Det er her du kommer inn: finn på en definisjon for de følgende ordene, og/eller sett egne hjerteord eller foreldreløse fraser ut i Nidskogen for å dø eller adopteres (pass på at de ikke er i bruk allerede).

Ord så langt( norsk først, deretter eventuell engelsk variant):

Kvandiens(Quandience)
Gurbulist
Tremsokvat
Tralistanisk(Tralistanic)
Estulent
Mafrobe(Maphrobe)
Skvulder
Maltrogin(Maltrogine)
Barnoklop(Barnoclope)
Haurjeld

INNSLAG: Propagandaplakater oversatt til norsk

2010-03-07T20:58:00.006+01:00

Kjekt å vite: I følge den reviderte femårsplanen i 1932 skulle hver kvinne i SSSR produsere 200 liter morsmelk i året. Overskuddet skulle eksporteres eller brukes i landbruket. Russiske forskere assosierte naturligvis store bryster med store kvanta, og konkluderte med at brystvev måtte dyrkes på samme vis som landbruksprodukter. Selv om den store puppekampanjen til Valerian Kuybyshev oppnådde noe suksess, skulle den store pattekollektiviseringen i '35 vise seg å bli en gigantisk flopp, og rundt 35 000 spedbarn og minst ti voksne skal ha omkommet som følge av underernæring, og i noen tilfeller kvelning.

Å brenne for noe

2010-03-02T23:35:00.006+01:00

Dagens Låt

Jeg har virkelig lyst til å spesialisere meg, bli virkelig superflink til en enkelt aktivitet. Klarer jeg det? Tja, neppe. Dagens samfunn er bygd opp slik at hvert enkelt individ skal utfylle en nisje som blir trangere og trangere etter hvert som samfunnet utvikler seg. Vi skal bruke mindre tid på det vi ikke er flinke til, og mer tid til det vi for alvor fikser. Men hver gang jeg prøver å gå inn for noe, ender jeg opp med å kjede meg etter en stund. Æsj, nå orker jeg ikke lese mer, jeg har mer lyst til å spille litt gitar. En time seinere oppdager jeg en del bilder som må redigeres; før jeg aner det sitter jeg mekker på masse tilfeldig skrot for en eller annen 'installasjon', før jeg til sist sovner foran datan med et bloggutkast og vonde skuldre. Og så er dagen over, og jeg sitter igjen en masse halvferdig tull jeg kanskje blir ferdig med om et par års tid.

Nok om den saken. OPPSUMMERINGSTID! De siste ukene har jeg kanskje(null kronologi):

Truffet en del gamle venner. Noen av dem overlevde, men de mentale arrene vil nok hjemsøke mange terapiforsøk.
Vært på ølsmaking og appropriert nesten alle flaskelokkene som var igjen. Med dem skal jeg lage en særdeles fin hatt for lekre anledninger.
Lært meg å snakke med neshorn. De er ikke spesielt pratsomme dyr, og svarte for det meste med morradivitser.
Blitt sjokkert over muhammedkarikaturer, før jeg husket at jeg ikke er muslim. Dessverre innså jeg dette først etter å ha stjålet kontormateriale fra kontorene til Dagbladet (Kopimaskin selges billig).
Lært meg 479 morradivitser
Satt fingra i øra og brølesunget 'jeg liker alle blomstene' hver gang noen begynte å snakke om Knausgård.
Drukket mer.
Erklært mandag for den nakendag. Igjen.
Erklært tirsdag for 'ring mamma for å få utbetalt kausjon'-dag. Igjen.
Noe melankolsk gitt opp veldedighetsprosjektet 'haike til månen for Haiti' etter sviktende økonomisk støtte. En trailersjåfør fikk meg så langt som Sotra, som kanskje nesten liknet omtrent litt på månen.
Skreket til himmelen og forbannet all snøen.

Ha ei fortreffelig uke!

Ingenting å melde fra fronten, general Zjukov

2010-02-22T23:35:00.006+01:00

Noen dager er fine. Andre dager får meg til å skrike så høyt innvendig at jeg blir redd for å blåse ut øynene. 'Pitt', hadde det sagt, og så hadde jeg ufrivillig stirret på føttene mine inntil noen hadde hjulpet dem tilbake til sin anatomisk korrekte stilling. Nå har det seg heldigvis slik at jeg kan skrike så høyt jeg vil uten å skape så mye som én pascal. Og derfor har jeg klart meg fint også denne helja, som så mange andre. Så hva skulle jeg egentlig skrible om i dag? Sant å si har jeg ikke så mye å skrive om for tida. Studiet krever sine daglige ritualer, og det har vært kaldt og ekkelt ute. Det burde vel dekke det meste.

PS: Jeg vurderer å bytte ut layouten atter en gang, denne gangen med noe jeg mekket sjæl. MEN: Sjølvgjort er knølgjort, så det kan hende det blir med tanken.

Forventningar

2010-02-07T01:18:00.004+01:00

Dagens låt

Når jeg setter meg ned ved skrivebordet og bestemmer meg for å spy litt sakprosa utover, er det en høyst sårbar prosess jeg setter i bevegelse. Tankestrømmen(eller kanskje tankebæsjen, som Johanne ville kalt den) er aldri særlig forutsigbar, og kommer som regel i rykk og napp, og ofte i så kaotisk store mengder at jeg ikke rekker å føre det ned før det fordamper. Tankebrygg er nemlig ikke ulikt alkoholholdig drekke, i den forstand at det geniale utgjør prosenten. Hvis jeg venter for lenge med benytte meg av det, fordamper geniet i de kraftigste bryggene; det etterlatte er i beste fall flatt og tamt, og i verste fall umulig att konsumera.

Så kjem eg i hug at det faktisk ikke stilles så skyhøye krav fra klientellet mitt, ettersom Nidveg er et sted de fleste mennesker kun oppsøker i ytterste psykologiske nød: kjedsomhet. Alternativt er dere her fordi jeg tvinger dere.

Hot filler

2010-01-26T23:39:00.004+01:00

Dagens låt, og alle fra nå av er en overraskelse!

Fersk tekst
Fersk tekst
Få den varm
Få den fersk
Få den frisk

Rennende av trykksverte
Bugnende av pompøse adjektiver
Og delikate idiomer
Ingen punkter
Ingen tilsetningsstoffer
Kun rå bokstav
Hvitt på svart
Linjeskift for alle penga
Perfekt å lese rett på senga

Her mangla det fersk tekst litt for lenge.

Pest & Plage, Del 2

2010-01-10T17:06:00.011+01:00

Would you like a cup of Part 1, Sir?

Etter en kort gange langs veggen kom hun fram til en del av veggen som tydeligvis var annerledes enn resten av veggen. Hvordan hun skjønte det var hinsides min fatteevne, for den delen av veggen var minst like turkis og dekorert med bobletang som resten. Et stetoskop dukket opp fra en lomme som virket langt romsligere enn størrelsen skulle tilsi, og ble ført langs veggen med profesjonell nøysomhet, akkompagnert av mumling og trylleformler. Etter få minutter gikk hun for å hente et brekkjern. Da hun oppdaget min sjokkerte mine, skvatt hun til og utbrøt "har du intelligente landminer i huset? Veit du ikke at det er ulovlig å bruke landminer ifølge internasjonale våpentraktater som Norge er med i?" Jeg måtte gi henne sannheten, nemlig at dette var et spesielt tilfelle. Det ville nemlig være høyst umoralsk å uten videre ta livet av et vesen som har oppnådd åndelig bevissthet på likhet med oss mennesker; og dessuten lager Lorenzo, som jeg kaller han, verdens beste creme brulee. Den siste biten fant jeg på, da hun kunne finne på å stjele Lorenzo om hun visste at han egentlig var en utmerket sushikokk, for ikke å glemme hans overlegne talenter i scrabble og minesveiper("du må tenke som en mine," pleide han å si).

Vel overbevist, forklarte kontrolløren Lorenzo hvorfor hun hadde et brekkjern: Bloggerinvasjon.
Det var visst temmelig framskredet, etter det hun hadde funnet ut, men ikke for seint. "Det var bra jeg kom i tide, om bare noen få innlegg til ville de spredd seg og legge egg i twitterfeeden din, og da ville vi nok måtte gasse stedet i noen dager. Nå holder det heldigvis å brekke opp veggen og fjerne dem med tang. Før pleide vi å spraye dem med Chris Crocker og Shane Dawson, men etter hvert blei de immune og blogget om dem istedet."

Jeg så forskrekket på det heile mens hun brøt opp veggen, og trakk ut to store bloggerkryp. "De ser jo nesten akkurat ut som oss mennesker," utbrøt jeg forskrekket. "Ja, de har assimilert DNA'et vårt og tilpasset seg, er jeg redd. Det er nesten umulig å se forskjellen mellom oss og dem lenger. De sniker seg inn i boliger som denne, og snylter internett over lengre tid. Den eneste forskjellen er at bloggere kan livnære seg utelukkende på oppmerksomhet. Hvis de ikke får det, blir de deprimerte og/eller aggressive og må ty til trolling. Trolling er det nest siste stadiet deres." Hva skjer etter det, spurte jeg. "De skrumper inn til kjedebrev før de dør".
"Akkurat som i den episoden av South Park," utbrøt Lorenzo.

Jeg observerte de to skapningene med fascinasjon. Hadde jeg ikke visst bedre kunne jeg sverget på at den ene var student som meg, og den andre så akkurat ut som en formgivingsfagelev. Bemerkelsesverdig, de har tydeligvis kopiert oppførselsmønsteret mitt over tid. Før hun tok dem ut i firmabilen og stengte dem inne i buret, mens de skrek "DERE KAN IKKE GJØRE DETTE MOT OSS / VI HAR RETTIGHETER / LA MEG SJEKKE FACEBOOK FØRST I HVERTFALL," sa hun noen ord som sendte frysninger nedover ryggen min. Hun fortalte meg om en ny rase blogger som er så lik mennesker at de ikke veit at de er bloggere sjæl engang. De vandrer blant oss vanlige mennesker, men fører et hemmelig nettliv om natta. De våkner opp rundt to-tida om natta, og protokollfører dagliglivet med fanatisk iver, i håp om at noen vil lese det og gi dem næring så de kan legge egg. Nifst.

Kunstkritikk

2010-01-06T12:16:00.006+01:00

"Fatsuit-Carina", av Lolvilde

Hm, et veldig interessant uttrykk. Sosialrealisme møter symbolisme og filosofisk postmodernisme i en perfekt kollasj av digitale og tradisjonelle media. På en side har vi den fremadstormende skikkelsen som lyser av optimisme og framtidstro, samtidig som jeg aner et snev av tvil i ansiktet til Carina. Veit hun hvor det bærer hen, begynner hun å stille spørsmål? Kan brannbilen hinte om motivets seksuelle vesen, og hvordan skal vi tolke foten som trår på den? Holder Carina på å tråkke den ned, undertrykke seksualiteten?

Kanskje er hun nødt til å ofre den for samfunnsutviklingens skyld, for et felles gode. Kanskje er det dette dilemmaet vi ser speilet i ansiktet. Eller bruker hun tvert imot brannbilen som en rulleskøyte, et middel, for hennes ambisjoner? Det er mange måter å tolke dette bildet på, jeg lurer virkelig på hva kunstneren tenkte på da hun skapte dette mesterverket. Jeg har fått et fornyet perspektiv på mange emner etter å ha fundert over Helenes fantastiske bilde.

Lazarus, arise!

2009-12-29T23:55:00.010+01:00

I dag kom hun og banket på.
Jeg satt i godstolen og koste meg med bestialske detaljer i Kruttårnet, i det jeg hørte tre rapp på døra. Jeg hadde kommet til den delen der protokollføreren mimrer om den gangen en pen mann spilte sin sæd på han i Lyon (tre ganger, presiseres det), like etter samtalen med den amerikanske voldtektsmordergeneralen som brøt sammen fordi det var flaut at han voldtok ei "negresse". Like før mimringen, altså. Ikke homsesexen. Det hadde vært litt konstigt. Men helvete heller, her sitter jeg og skriver meg bort mens den stakkars kvinna står utafor og fryser, det er tross alt 17 minusgrader ute! Jeg får vel skynde meg ut og - Vent, jeg skriver dette i preteritum, altså er det bare en retrospektiv fortelling. Det står ingen ute og fryser, så jeg kan bare bli sittende.

MEN. Altså, aldri begynn setninger med 'men' eller 'altså'. Det lærte jeg i fjerdeklasse, men nå er det altså for seint å gjøre noe med det uten å gå tilbake og redigere. Det er nemlig forbeholdt essay- og semesteroppgaveskriving. Faen, hir gåos nåthing: dama som banket på var ikke spesielt blid. "Makan til tid du brukte på å åpne døra" sa hun. Jeg unnskyldte meg som best jeg kunne, og mumlet bort en halv setning om hvordan metapennen min hadde lagd en rift i tid-rom-kontinumet. "Ja, du får tilkalle kontinumtøren da" sa hun lettere irritert, og kremtet. Jeg slapp henne naturligvis inn, hun kunne ikke stå og fryse slik. Jeg kom i hug at jeg nettopp hadde sluppet en vilt fremmed person uten å ane verken hennes bakgrunn eller motiver. Noen spørsmål hadde gjort seg nå. Etter litt dannet konvers, uten hint av converge, begynte jeg å peile meg inn på identiteten hennes. Hun kunne dermed bekrefte (noe nølende, riktignok )at hun ikke pleide affiliasjon med piskine overherrer, ei heller ledtog med Erkefyrst Zalzaar av Gelguucon 8.

Gjennom disse nøye utvalgte eliminasjonene, kom jeg fram til at hun måtte være utsendt fra skadedyrkontrollbyrået 'Pest & Plage AS', som jeg hadde tilkalt over telefonlinja for noen år tilbake( jeg sleit med noen virkelig brysomme dørselgere, som først ikke ville gå sin vei, og deretter la egg under gulvplankene). "Du kommer litt seint" sa jeg omsider. Jeg gjentok det litt høylytt, ettersom hun allerede hadde funnet in til stua i løpet av de fem minuttene den intrikate eliminasjonsmetoden hadde krevd. "Sorry, jeg gikk tom for bensin på veien, også måtte jeg plukke opp ungene fra barnehagen," en litt mager unnskyldning for min smak. Nuvel, saken var nå en gang slik at jeg hadde dørselgere, samt noen riktig påtrengende telfonselgere, i veggen; men det problemet hadde løst seg selv for 14 måneder siden, da den sårbare sivilisasjonen deres hadde gått til grunne over en borgerfeide over hvem som eide spiker'n i veggen. Jeg tenkte først å si det til henne; men så tenkte jeg at hun bare kunne holde på en stund, I hvert fall til hun nærmer seg likene.

Tips for å unngå pest, del I

2009-12-22T15:16:00.003+01:00

Avsondring

I forrige innlegg er det bilde av Fugletryne MD, han forsøkte å unngå pesten ved å putte sviende, illeluktende ting i nesa. Det er en av mange grunner til at det er få på universitetet mitt som har fått pest. Mange kinesere velger en kortere versjon av fuglemasken, nemlig munnbind. Men begge disse metodene har negative aspekter; den første ser kul ut men er lite effektiv, den andre fungerer til en viss grad, men får deg til å se ut som Michael Jackson.

Derfor har jeg kommet på en ny måte å hindre spredningen. All kommunikasjon må fra nå av foregå via walkie-talkie! Det eneste negative med det er at walkie-talkier opererer på en åpen linje, så man må bruke koder for å ikke bli oppdaget av for eksempel Pesta eller russerne. La oss si at mitt kodenavn er Pølse, og Eivind er Lompe.

Pølse: Pølse til Lompe, kopierer du?
Lompe: Jeg kopierer i både svarthvitt og farger, Pølse. Over!
Pølse: Pingvinen er fan av Leif Juster, jeg gjentar, pingvinen er fan av Leif Juster. Over!
Lompe: Strålende. Marx er i ovnen og alt er vel. Over og ut.

Walkie-talkie er også lurt når man ikke gidder å gå fra et rom til et annet, når twitter er nede eller personen du vil snakke med lukter vondt.

Johanne til verden: god jul, over og ut.

A plague o' both your houses

2009-12-13T00:58:00.011+01:00

Dagens låt: Soviet Army Chorus & Band – Song of the Plains (Meadowland)

Hei. Jeg er Johanne, vikaren for vikaren. Rolig nå barn, jeg vet at dere ikke heter Arne alle sammen. Det er i alle fall ytterst usannsynlig. Slutt å kast sko, Arne. Arne, kom ned fra pulten.

Ehem. Helene skulle vikariere for Eivind mens han var ute og lette etter kjærligheten. Det gjør meg sår om hjertet å måtte meddele at Helene har fått pest.

Litt info om pest:
Pest er farlig. Pest gir deg byller under armen, så du må gå med armen i sær vinkel og risikerer i værste fall å bli tatt for å være medlem av en fascistisk organisasjon.

Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 som hadde med seg pest til Norge. Engelskmenn hadde også på den tiden peiling på te, cricket og sonetter, men veldig liten peil på hva som er passende å gi i gave når man kommer på besøk( Jeg tok forsåvidt med meg syfilis til England, så nordmenn er ikke så gode på etikette de heller). Så ble nesten alle infiserte, og de som ikke ble det måtte stikke til skogs eller skyte de som var infiserte fordi om de fikk blod på seg kom de til å bli zombier. Nei, hva er det jeg sier, det er jo sånn pesten fungerte i 28 Days Later. I Bergen slo pesten seg sammen med Pesta selv om de var fra forskjellige samfunnslag og den ene hadde sånn irriterende påtatt hamaraksent og sa bannan og avvis.

Men, for å være helt alvorlig, hvordan kan en sykdom som spres via dyr først ha en dødsrate på 50%, så 20, 15, 10, etc? Man må da bli immun etterhvert om tallene skal gå ned sånn?

Liste over folk som har/hadde pest:
Svein og Rotta (mest Svein)
Theodor Kittelsen
Pasta med pesto
Helene

Følg med i neste episode, der skal jeg snakke om hvordan pest og middag har veldig mye til felles. So long!

Nedskjæringer

2009-12-10T00:04:00.007+01:00

Akkurat nå har jeg lyst til å skrive noe underholdende, tankevekkende og vittig. Det er ikke alltid like lett skal jeg si deg. Satire er for alvor vogue i år, og da er det mange bikkjer om beinet. I tillegg kommer det faktum at jeg ikke har rørt kameraet på to måneder, og da kan jeg ikke sprite opp innleggene like mye som før. De forrige dagene var ikke det store utfordringen, jeg hadde jo vikar. Men nå har altså Helene fått grisepest, så da sitter hun hjemme og ser på filmer mens dere stakkars lesere må ta til takke med lut og kald syre. Men, siden Stoltenberg har begynt å snekre kiste til sjukelønnsordninga, er det bare passende at jeg slutter å lønne Helene så lenge hun ligger og grisekoser seg med feber.

Helene, hvis du leser dette, så merk deg at du ikke kommer til å motta flere kunstneriske bilder av underlivet mitt fra og med imorgen. Jeg veit at vi aldri diskuterte noen lønn, og at ingen av lønnsslippene var markert med avsender; sant å si var det bare bilder i grovpapirkonvolutter dynket i parafin og katteblod. Men men, som vi begge veit er det nedgangstider, og Nidvegen er nødt til å skjære ned på utgiftene.

PS: er det noen som har noe godt fotoprintpapir? Jeg har gått tom. Matt, non-glossy foretrekkes, men jeg er ikke kresen.
PPS: Her er litt kinky skilpaddeporno så lenge.

Postkort fra meg

2009-12-09T15:09:00.004+01:00

Jeg fant ikke Désirée, det viste seg at hun hadde dratt til Amerika for fire måneder sia for å søke lykken på broadway. Jaja, sånt skjer. Akkurat nå sitter jeg på en café i Saint-Merdeux-à-Calvados og vurderer tilværelsen. Det snør kanskje hjemme nå, kanskje heile Oslo er lagt under et hvitt, kaldt teppe mens jeg skriver dette. Her i Saint-Merdeux er det bare mulm, regn, og gjørme. De lokale er omtrent like sure som cideren de dyrker og serverer her. Det var en tabbe å reise hit, tenker jeg drar tilbake til Norge med tapt sak så snart jeg har fått ordnet opp i noen uoppgjorte saker her. Men først tilbake til cideren som jeg må fullføre. Innehaveren, som også produserer cideren, vil nemlig bli meget skuffet hvis jeg ikke smiler mens jeg tømmer eplepisset hans. Dessuten orker jeg ikke å klippe og lime flere æøå på dette franske skraptastaturet.

Au Revoir!

"Riktig LOL, som vi ungdom sier!"

2009-11-30T15:07:00.011+01:00

Hei igjen.

Min opprinnelige plan var egentlig å blogge om det ytterst hemmelige torskeforbundet. Men så kom jeg på at Eivinds bloggregler forbyr meg å gjøre dette. Derfor har jeg i stedet tatt meg den frihet å samle noen av de bedre sitatene sagt av den godeste Eivind. Her er det mye klokt å hente, i og med at Eivind er en sofistiskert, reflektert og vis mann.

Topp seks Eivind-quotes:

Eivind om E.T og spørsmålet om E.T noen gang fikk ringt hjem:

- ”Han døde, så nei. Enten det, eller så ville de ikke hente ham. Han ga ut singel post-mortem, og filmen om han går fremdeles på kino.”

Eivind etter svineinfluensavaksine:

- ”JEG HAR TATT SVINEINFLUENSAVAKSINE OG JEG FØLER MEG BRA. ALT ER FINT OG NICHOLAS CAGE ER EN GOD SKUESPILLER.”

Eivind møter en bekjent han ikke har sett på lenge:

- ”Hei, vi har ingenting å snakke om!”

Eivind om kleine samtaler på t-banen:

- ”Jeg falt i sosialt bakhold, det var et overfall sier jeg!”

Eivind om humor:

- ”HUMOR ER SUNT FOR DEG, BARE IKKE TENK FOR MYE! HAHAHA.”

Eivind bruker lol for første gang:

- ”Riktig LOL, som vi ungdom sier.”

Kloke ord, eller hva?

Hilsen Helene

Ps. mange av dere lurer kanskje på hvorfor det er slikt aktivt fargebruk her på bloggen for tiden. Det er fordi det er jeg, Helene, som er sjefen nå. Fordi jeg er av den oppfattelse at bloggen trenger et litt mer kvinnelig preg, gjør jeg dette gjennom medfølelse, pastellfarger og min evne til godhet og velvilje.

En samtale

2009-11-30T14:31:00.006+01:00

Nidveg er stille før stormen sier:

Nidvegens ti bud:

1. du skal ikke være konstruktiv

2. du skal gi fanden

3. du skal tukte din neste som du ville tuktet deg selv

4. du skal ikke snakke om det ytterst hemmelige torskeforbundet

5. en mann aleine er tre manns knute til vargen gnyr spekk om postbudets trone

6. du skal ikke blogge om mote

7. du skal ikke blogge din nestes mote

8. du skal ikke blogge frokosten din

9. du skal ikke tro at hipstere er noe

10. drekk og vær glad før høsteren kommer til deg

Nidveg er stille før stormen sier:

Kan du opprettholde Nidvegens ti bud?

Helene sier:

Så lenge jeg fremdeles kan si lol!

Nidveg er stille før stormen sier:

Det kan du.

... og slik gikk det til, ydmyke lesere. Jeg lurer på hvordan det går med Eivind i Frankrike. Kanskje han har anlagt bart.

Dagens visdomsord:

"Det er ikke noe vits å lete etter rådhuset når man ikke finner det."

- full mann på bussen

Kjærlig hilsen,

Helene.

Revolusjon

2009-11-27T16:49:00.020+01:00

Hei. It's a-me, Mariåh!

Neida, nå lurte jeg deg godt!
Det er jo meg, Helene.

Nå blir det endringer her på bloggen. Man kan vel nesten påstå at det vil bli en liten revolusjon.

Som dere kanskje vet er Eivind en særdeles romantisk fyr. Jeg har selv vært offer for hans forførende franske fraser, hans sjarmerende humor og hans utrolige livsglede. Men i det siste så har ikke Eivind hatt det så bra. Han har hatt det vondt. Hjertet hans har hengt tung over de andre organene og han har mistet matlysten. Eivind er nemlig forelsket. I en fransk kvinne. Derfor ble jeg ikke overrasket da Eivind sa han skulle til Frankrike for å finne igjen sin store kjærleik som han møtte da han var på klassetur der i fjor (trykk her for å se det eneste bildet som er tatt av de to turtelduene sammen.)

Fordi jeg er slikt et photoshopgeni (mange husker kanskje mitt prisbelønnede mesterverk "it's raining Eivind" som mottok særdeles god kritikk, ble utstilt over store deler av Afrika og ble av mange munker i midtøsten sagt å være Dalai Lama nr 15 (selv om den 14. ikke er død ennå, men bildet var så bra at de fleste hadde vanskeligheter med å tenke klart) i kunst-form), har jeg lenge jobbet (i all hemmelighet, burde jeg kanskje legge til) med noen sårt trengte endringer på headeren som Eivind brukte før.

Jeg ble forbauset da jeg innså at avbildet på headeren jeg hadde jobbet lenge med så sitter Eivind i bilen sin og skal til å kjøre til frankrike. Det var en meget velkommen tilfeldighet, og på grunn av det vil jeg si at denne headeren er særdeles relevant i henhold til slik situasjonen har utviklet seg. Snodig hvordan livet kan utarte seg, eller hva?

Nå er det vel kanskje på tide å si Arrivederci (som de sier i Italia, for de som ikke visste det.)
Og husk... nei, faen, jeg husker ikke hva jeg skulle si.

Pyromania redux

2009-11-22T15:50:00.005+01:00

Medium: linotrykk
Modell: Mona

Nidveg: Bedre enn svensk wikipedia!

2009-11-22T00:00:00.002+01:00

Dette skal feires!

Så lett er det å få utgitt bok nå til dags

2009-11-19T12:31:00.002+01:00

Johanne the first says:
Hei kjekken
Nidveg er stille før stormen says:
paradigmeskift!
hermeneutikk!
språkforståelse!
cambridge-skolen!
Johanne the first says:
Sødmoksalt
Nidveg er stille før stormen says:
JEG BLIR GAL AV EXFAC
Johanne the first says:
Haha, jeg trodde bare det hadde klikka for deg jeg
Nidveg er stille før stormen says:
nei, dette var faktiske ord
Johanne the first says:
Hva er forskjellen på exphil og exfac?
Nidveg er stille før stormen says:
den ene er litt mer bajs enn den andre
Johanne the first says:
Ah.
Nidveg er stille før stormen says:
examen facultatum er fakultetes innvielsesrite
komplett med ritualer og spedbarnsofring
Johanne the first says:
Må du drikke gin og ta på tissen til de andre barna?
Det gjør de på rugby invvielsesritene
Nidveg er stille før stormen says:
ikke før eksamen
Johanne the first says:
uten orddelingsfeil helst
Jeg burde begynne på essayet mitt. Men jeg kan ikke, for jeg har ikke sett teateret jeg skal analysere. Haha!
Nidveg er stille før stormen says:
exphil er bare en gjeng trøtte gubber som diskuterer hvor vidt de fins eller om det er en demon som prøver å overbevise dem om det
pluss etikkdelen, som basically er en gjeng trøtte gubber som sier at vi må være snille, hvis ikke kommer Descartes og tar oss
med heisenberg hakk i hælene på han
men alle veit at descartes sannsynligvis ikke fins
det skreiv han jo sjæl
men fortsatt, heisenberg er nifs
det her skal jeg blogge, forresten
Johanne the first says:
Hurra!
Nidveg er stille før stormen says:
våre intime samtaler
Johanne the first says:
Haha
Nidveg er stille før stormen says:
si noe stygt om stoltenberg
så kan vi gjøre bok av det
DO IT!
Johanne the first says:
Jeg fant forresten ut at Bertrand Russel var matematiker! Hurra.
Nidveg er stille før stormen says:
SI NOE OM JENSEGUTT!
alle de kule barna lager bok om jens som egentlig er roman og derfor fiktiv og ikke om jens
men likevel kritisk og modig og i alle fall ikke feigt
Johanne the first says:
Stoltenbergs lår ser store ut når han sykler
Er det stygt nok?
Nidveg er stille før stormen says:
vent litt, jeg ringer aschehoug nå

A Jailor Mink Bedazzles Man Jerk

2009-11-14T22:37:00.013+01:00

I dag anbefaler jeg the Kilimanjaro Darkjazz Ensemble, en koselig gjeng fra Rotterdam som spiller Jazz Noir. Bandet hevder at de lager soundtracks til filmer som bare fins inni hodene deres. Hvis det stemmer, får vi håpe alt vi kan på at disse filmene aldri unnslipper de noe spesielle hodene deres. Eller kanskje vi burde håpe på at de gjør nettopp det?

Smak og behag, folkens.

Myspace
Live på youtube (live er de egentlig kjent som the Mount Fuji Doomjazz Corporation, ikke spør hvorfor, men alle live-cd'ene går under det bandnavnet)

Det er ikke lett å være lat

2009-11-12T00:47:00.001+01:00

Dagens bur: Nicholas

Jeg måtte krangle med ryanair om 150 spenn. Jeg måtte skrive semesteroppgave om hvorfor jeg vil skrive flere semesteroppgaver. Jeg måtte være litt ekstra beruset på fredag. Jeg måtte bestille flybilletter. Jeg måtte begå kunst. Jeg måtte på do. Jeg måtte redigere en masse bilder. Jeg måtte reinstallere Heroes 3 og ta igjen tapte heroes-løse år. Jeg måtte være litt edru på lørdag. Jeg måtte lese til ark1000. Jeg måtte hjelpe ei pen dame med redde faren hennes, en vitenskapsmann som oppfant et instrument som kan bryte the Dark One's kontroll over fabrikkslavene, slik at jeg, robotvennen min, og en rekke andre dårlige skuespillere kunne nedkjempe the Dark One og redde- Nei vent nå litt, det er plottet i Robot Holocaust fra 1986. Faen. Fanget i mitt eget nett av løgner. En riktig fin løgnvev, inntil jeg så alle de trashy filmene i helja istedenfor å skrive blogg. Du vinner denne gangen, levende bilder!!

Jeg har funnet ut at jeg bruker omkring halve bloggerkapasiteten min på å skrive hvorfor jeg ikke skriver oftere. Kanskje jeg burde gjøre noe med det. Hemingways, kort innlegg i dag. Ser deg seinere, kamerat.

Your information tray is jammed, man!

2009-10-22T23:16:00.000+02:00

Mitt forrige innlegg har tydeligvis provosert noe voldsomt. Jeg visste at såpass sterke bilder ville vekke reaksjoner, og det var noe jeg til dels ønsket da jeg la ut bildene. Blomsterbarn pleier som kjent et nært forhold til hagens hyppige insekter, så hennes knivskarpe kritikk av den bestialske behandlingen jeg påførte vepsen er forståelig. Den mest overraskende reaksjonen kom derimot for ikke så lenge sia, i form av en kommentar fra Best Friend. Kritikken er rettet mot en mangel av oppdateringer, i motsetning til resten av kommentarene.

Det min godeste Venn ikke ser ut til å skjønne, er at bloggen har vært utsatt for performance-kunst de siste 42 dagene. Som mine mer kurante lesere har merket seg, er Nidveg et prosjekt som søker å snike kunst tilbake inn i dagliglivet, rett under etablissementets krokete nese (ingen jødevits her). De har også forstått at "radiotausheten" var en del av prosjektet mitt. Dessverre har kunstverket gått hus forbi visse ignorante dilettanter. Derfor ser jeg meg nødt til å nevne basisen for min vesle opptreden. Stillheten har vært en markering av ettårsdagen siden LHC ble skrudd på. Den tause kunsten var en sosialeksistensialistisk postmodernistisk kommentar rettet mot heile prosjektet, og var ment til å vekke tanker rundt død, vårt opphav, dommedag, og i det heile tatt vår væren generelt. De eneste avbruddene til stillheten var tekstbiter som inneholdt ordspill rundt dauden, men noen oppfattet ikke det engang.

Nuvel. Jeg anser prosjekt som avsluttet nå, og bloggen vil fortsette som normalt. Det vil si høyst absurd, meningsløst, og sporadisk.

Dette innlegget ble skrevet i beruset tilstand. Rusmidlene bestod stort sett av oksygen, koffein, monosakkarid, jesus, og Ralph Myerz and the Jack Herren Band.

Og no: Ein daud kveps!

2009-09-10T20:53:00.004+02:00

Eg fann ein daud kveps i dag. Eller, eg fann han medan han fortsatt var i live.
Eg drap han fyst.

Ja ja, og ellers da?

2009-09-04T15:11:00.003+02:00

Hei verden, det er meg igjen.
Tok bare en kjapp liten pause for å si hei, men ikke lang nok til at vi kan bli stående og diskutere idrettsskaden til fru Jensen i fjerde. Og akkurat den pubrunden må vi ta en annen gang, det passer litt dårlig nå.
Fun fact: jeg har mer til felles med neandertalere enn jeg trudde.

Janteloven

2009-09-01T23:57:00.001+02:00

...Og så var det oss igjen

2009-08-23T21:38:00.005+02:00

"Veit ikke heilt hva jeg skal skrive her", tenkte han i det han satte seg ned ved tastaturet. Så da skreiv han det. I grunn satt han alt ved tastaturet, det var hans nettbaserte journal som var den utløsende faktoren for det metaeventyret han ga seg ut på. Å skrive om nåtid til fortid med minst mulig omskriving etterpå er en øvelse i spontanitet, og samtidig en form for eksorsisme. Eksorsisme av rustne tanker og unødvendige metaforer, altså. Beklager om jeg skuffer deg, du som håpet på fistelskrikende pikebarn og oppkast fra helvete. Samtidig er denne prosessen ikke minst en vanskelig og brysom skriveform, da setningsoppbygningen og innholdet kan bli i det kjedeligste laget.

Det bryr vel ikke deg, du kom jo bare hit for å drepe tid mellom dette tidspunktet og fram til du finner ut at du må gjøre lekser eller noe annet kjipt. Vel, jeg kan ikke si at jeg er skuffet på det punktet. Du ønsker sinnsflukt ved å ete den litterære grauten min, jeg søker sinnsflukt ved å koke den sammen. Alle vinner, ingen taper. Eller? Nei. Kanskje. Granskogfinner.

Her har du et snasent bilde mens du venter.

Bildet er et privat feriebilde fra San Francisco, tatt da jeg og Bergseff var på bryllupsreise i 2003 (ikke vår egen, så klart).

Ei melding til alle jeg noen sinne har diskutert med som i sjokk har sagt "DU ER SOSIALIST!"

2009-08-19T22:05:00.005+02:00

Og nå, været:

Sørlig bris. Skyet eller delvis skyet oppholdsvær. Fra torsdag formiddag eller tidlig om ettermiddagen til dels pent vær. Om kvelden etter hvert regnbyger. Utrygt for torden og kraftige byger.
-Yr.no

Crina og Helene

2009-08-12T08:43:00.005+02:00

Her er et bilde av Crina ved pianoet, eller rettere sagt pianoet ved Crina. Jeg la det ut fordi jeg syns det er fint. Bildet av Helene er her fordi hun maste så fælt.

Johanne is my summer girlfriend

2009-08-10T14:55:00.002+02:00

Mjuke sommerfugler

2009-08-10T00:04:00.002+02:00

Et bilde jeg tok mens jeg (ikke )jobbet på skullerud.

Innlegg #100!

2009-08-03T21:26:00.009+02:00

Håkei, heile greia med post nummer 100 tok meg ganske på senga. Ikke bare "faen, mobilregning"-overraska. Se for deg at du blir tatt på fersken av kona di som jobber i postverket med buksa nede og pikken i postkassa. Ganger fem. Derfor syns jeg at det er greit å ikke finne ord med en gang. Jeg veit hva du tenker; 'men Eivind', spør du sikkert. 'Hvorfor får du sånn prestasjonsangst? Jeg er jo den eneste som leser bloggen din uansett.' Det har du fullstendig rett i, Skybert. Jeg burde ta meg sammen. Så her har du litt for nå.

Wunderbaum i bilen!

Det er stilen! Kizzy og jeg jobber med et reklameprosjekt for Dressmann. De har ennå ikke svart på våre henvendelser. Ring oss, Svein-Ove Berntsen!

Thomas skadet et kryp etter road-trip'en til Vinterbro(!), så etter mye førstehjelp fant vi ut at vi måtte avlive den på humant vis.

Kill it! Kill it with fire!

Skuffa? Synd. Jeg gidder ikke gjøre noe ut av det.
Skal ta igjen det jeg ikke fikk posta denne helja, men ellers går alt som normalt (altså veldig, veldig skrantende).

Fotorama deluxe del 3

2009-07-26T17:52:00.004+02:00

Den imbesile jævelen Knut. Hvil i fred, din jævla møkkasoper.

Dette er Bob inflammables grenouille

Dette er kameraet hans. Ja, han er homo.

Den siste skoleuka i bilder

2009-07-24T22:05:00.003+02:00

Som sist gang henger jeg en drøy måned bak planen, så her får dere et lynkurs i min siste uke på Elvebakken. Herfra er det oppoverbakke!

Kizzy toppløs, GRRR!! Bonuspoeng for barten!

Sommerns første herlighet. Nyt veivisern min, bitches!

Min lille venn.

Sommer! Jess!

Jeg avsluttet så klart uka med en liten visitt til kong Alkohol.

Vi leker med ilden

2009-07-19T18:10:00.007+02:00

Jeg sitter på en liten armada med bilder jeg egentlig skulle postet for lenge sia. Nå har jeg tenkt å legge dem ut, sånn omtrent to ganger i uka (fredag og søndag). Med litt flaks blir jeg ferdig en gang i september. Først ut: noen bilder jeg tok hos Johanne. Vi lekte med lukkertid noen dager før skoleslutt. Sånt blir det rare bilder av.

Those of mechanics, each one singing his as it should be blithe and strong

2009-06-30T17:11:00.002+02:00

Jeg har fått sommerjobb i infrapartner på Etterstad, elektroavdelinga til oslo sporveier. Har derfor litt mindre overskudd til blogging for tida. Tidlig opp, tidlig til sengs. Greit miljø, hyggelig karer. Skal jobbe en god stund, så det er bra.

Skal prøve å snike med meg kamera på jobb, se om jeg får skutt noe kult.

Post-kakofonisk festivalstress

2009-06-28T15:35:00.002+02:00

Jeg lider av det. Hove er nemlig slik at de som er der er omgitt av
bråk til enhver tid. 24/7. Alltid. Bråket kan bestå av konserter en er
ved, konserter i bakgrunnen(les: bass), men for det meste kommer
støyen fra fulle streitinger som jævler så mye de makter før mamma
kommer og henter dem på fredag. Kakofonia.

Etter å ha tilbrakt ei uke med desibelhelvete, tenkte foreldra mine at
en hyttetur var passende. Greit nok, tenkte jeg, fint med litt ro og
mak. Eller i det minste mak. Dagens samfunn har ikke rom for mak. Så
nå sitter jeg her, med all maken jeg kan eta. DET GJØR MEG GAL.

Nervene mine ryker, det er noe grusomt galt her. Det er for stille.
Dødsstille. Hva i helvete?! Jeg fikser det ikke. Jeg slites i stykker.
Er det ninjaer i buskene? Faen. Jeg fikser det ikke. Må finne musikk.
Radio. Noe.

Jeg trur det er nisser på taket.

Skuff

2009-06-24T23:53:00.002+02:00

Et av tegna på at en begynner å bli god og brisen, er at den kritiske
sansen forsvinner. Jeg har drekki så tett jeg makter iløpet av uka,
men likevel forblir hovedommen den samme: skuffende. Her kommer
hvorfor.

1. Litteraturscenen forsvant, på tross av at festivalsida hadde lovet
gull og grønne forfattere. D-å-r-l-i-g. Jeg veit at det er en
musikkfestival, men det var digg å fylle formiddagene med noe annet
enn grøftefyll. Av samme grunn savner jeg biblioteksteltet og
frokostboden. Jeg forelska meg i ei bok jeg ikke fikk fullført i fjor,
og håpet på å finne den i år. Jo, også pannekaker til frokost. Og
Harald Eia for faen.

2. Grovt kjedelig lineup!
Veldig få overraskelser. Jeg skreiv langt og gyllent om å utvide
musikalske horisonter tidligere denne uka, og det gjorde fjorårets
festival utmerket godt. Jeg dreit langt i jay-z, men andre band som
f.eks. Dengue fever var inni helvetes diggbart. I år blei jeg positivt
overraska over Danger, men ingenting å skrive hjem om. Killers er ikke
min greie, franz ferdinand var moderat interessant, og slipknot var
rett og slett kjedelig.

3. De spinker og sparer etter fjorårets festkonkurs. Greit nok at det
gikk i underskudd, men da kan de drite i jay-z-honorarer isteden for å
ta 20 spenn for ørepropper som de fleste festivaler deler ut gratis.
Hoveavisa er redusert til lett forkledd reklame. De barberte bort
fredagen, og reduserte festivalen med til fire dager, så hvorfor
betaler jeg MER for mindre? Spesielt når de ikke holder det de lover,
blir det mye hueristing.

4. "Æ vil ha solbrilla på."
Jeg skal egenhendig sørge for å gjøre blodige endelik av alle som
synger dette i mitt nærvær etter Hove, mark my words. Faens
fittefjotter.

Jeg kunne nevnt mer, men det hadde blitt smålig. På en annen side
hadde de marginalt bedre camp i år, med bedre vannstasjoner og
kolonial. Alt i alt skuffer hove noe jævlig, tross i at de til og med
har værgudene på sin side. Skjerpings. Neste tar jeg nok roskilde.
Pokker, jeg vurderer faktisk Roskilde nå. Noen som har lift?

Hove-journal

2009-06-22T12:15:00.001+02:00

Lørdag
Noen tullinger mente de hadde "reservert" plass til noen som kom
seinere. Trukke det, nei.

Søndag
1043: Venta en time på buss til prix. Den var full. Fuck this, I'm walking.

1100: Gått to km til sjappa. Halvveis. Marius spiller gitar, knut
holder kjeft. Moralen er på topp.

1104: Knut åpna kjeften. Det ser mørkt ut.

1106: Marius prøvde å kaste seg foran bussen. Jeg kan ikke si at jeg
ikke forstår motivene hans.

1107: Knut holder endelig kjeft.

1112: Passerer shell. Ifølge de innfødtes råd, som vi fikk i bytte mot
litt juggel og ildvann, er vi nesten framme.

1118: Tørsten melder. Måkene sirkler faretruende nær oss. Et skilt
sier 500 meter til prix.

1122: Ikke langt igjen nå. Oppoverbakke. Vi burde kunne se prix så
snart vi passerer den merkelige steinformasjonen på åskammen. Marius
begynner å få teken på en akustisk versjon av "through the fire and
flames."

1137: Ei felle. Så mye blod. Jeg skriver med venstrehånda, med den
høyre holder jeg nyra mi. Forbanna skarre-indianere. Vi klarte å jage
bort overfallsmenna takket være marius' nye gitarskills, og delvis
fordi vi kastet Knut på dem med en improvisert macgyver-sprettert. Han
daua kjapt, men han lever videre i våre hjerter og sinn.

1146: Har handla på prix. Tatt en burger, begynner å glemme han kødden
Knut. Sol og pils. Herlig.
Bussen kommer nok snart.

Slightly camp!

2009-06-20T20:46:00.001+02:00

Jeg håper ikke folk oppfatter meg som trangsynt. En snever
sinnskorridor tjener ikke til annet enn cola og chips hver dag, for
mange cd'er fra et band som skulle parkert for et kvart århundre sia,
og generell gnurkefaen. I tillegg til aksjer i folkemordindustrien.

Jeg tør påstå at jeg har en cd-samling som er litt større enn
gjennomsnittet, og eter musikksjangere i nesten alle regnbuens farger.
Miles toner over til Dødheimsgard via Grape Digging Sharon Fruits når
skrur på miks, og Gogol Bordello deler hylle med sakraljazz.

Likevel føler jeg meg temmelig huleboer når jeg drar til Hove. Ni av
ti band har totalt ukjente navn, og det heile minner meg om
NorStat-mannen som lurte på hva jeg syntes om ca. Femti poplåter, og
hvorvidt har hørt dem før. Jeg trur jeg kjente halvveis igjen rundt
to.

Jeg tviler på at jeg er aleine om dette, så jeg har et budskap til
alle dere festivalgjengere der ute; få med dere så mange kule band
dere kan! Hva er vel bedre enn å utvide cd-samlinga si blant frisk
norsk ungdom som utforsker sin gryende alkoholisme under festivalsola?
Skål!

SHOUTOUT: Jeg er i telt nr. 319, ved siden av vannstasjonen ved drivhuset!

Noen bilder mens jeg venter på Hove

2009-06-18T16:44:00.005+02:00

Siste skoledag i dag. Vurderte å dukke opp god og brisen, men gidder ikke.
Regn, regn, regn... Skulle egentlig parke i dag, men ser ikke sånn ut.

Hils på herr skilpadde!

Noen pyntet på en reklameplakat i løpet av 17. Mai! Kudos!

FY FAEN FORMGIVING FERDIG

2009-06-09T16:53:00.001+02:00

FUCK YEAH!

På kanten av frihet

2009-06-06T14:21:00.004+02:00

Sommerferien står et eller annet sted og venter. Sannsynligvis like bak et hjørne, mens hun fniser. Der har hun stått i et godt år nå, alltid like utenfor rekkevidde. Snart kommer hun fram igjen, og da skal vi late som om vi aldri har sett hverandre før. Sånn er det hvert år, og jeg ser ingen grunn til at det skulle være annerledes i år.

Hyttetur en gang i juli, og Hove når det kommer, og ellers blir det vel også digg.
Hvis du til og med leser Nidveg i sommer, blir det mye dagbokpjatt. Regner med rope et og annet fra Hove. Men i dag er det musikkens dag, og jeg skal prøve å få med meg et og annet.
God sommer!

Lyttbart just nu:

WTB respons

2009-05-28T12:23:00.004+02:00

Noen som vil slenge dritt om nynorsk-eksamen min? Jeg trenger respons, så jeg ikke får sjokk når sensor sliper kjøttøksa. Mye skolestress, så bloggen ligger litt etter for tida. Snart er det over. Vurderte å poste opp noe russeskit, men nei. Ser deg seinere, eller hur?

...

Som ein strek

Kva han vil gjere når han vert stor? Han har tenkt å skifte namn til Justin, sa han. Justin Keis. Kvifor, spurde ho? For eit merkeleg spørsmål. ”Just in case”, sa han. Bare i tilfellet. Skjøna ho ikkje det? Jo, klart ho skjøna det, sa ho, men kvifor vil han skifte namnet? ”Just in case”, sa han igjen. Sverre prøvde å verke kul medan han sa det, som om han var i ein film av han regissøren som han ikkje hugsar namnet på. Han prøvde å ta eit trekk frå sigaretten sin for å forsterke effekten, men det gjekk ikkje så bra. Han trudde han skulle hoste opp milten sin, så dårleg gjekk det. Han har prøvd å røyke i snart eit år, men no gir han opp. Ikkje faen om han orkar meir no, sa han før han stumpa røyken. Ho smilte, sa ho skulle møte ei venninne snart. Så gjekk ho bare sin veg. Han drakk opp kaffien i ein lang slurk. Bitter, kald kaffi. Han undra eit augeblikk på kvifor han var kald, han hadde jo aldri bestilt kald, ekkel kaffi. Logikkens røyst fortalte han med ein gong at det var fordi han hadde latt kruset stå for lenge. Kva faen er det for eit svar, dra til helvete! Pokker, det skreik han visst høgt ut over heile kafeen. Dei gamle damene glodde olmt på han. På tide å komme seg vekk, tenkte han.

Dei har ikkje noko god kaffi uansett, resonnerte han. Det var ikkje noka krise, ikkje som enkelttilfelle. Det er nok av andre kafear i byen. Problemet var at han byrja å gå tom for andre kafear. Hittil hadde han ikkje turt å gå til nokon god kafé, i tilfelle han dreit seg ut. Best å spare dei beste kafeane til sist, tenkte han. Han visste ikkje heilt kvar han skulle gå no. Frå ein stad til ein annan stad, eller kanskje ingen stadar. Han hadde fri heile dagen, det var søndag. Difor gjekk han bare. Han kom til å tenkje på ein teori han hadde lest, ein sånn ”før eller seinare”-greie. Viss ein ball treff ein vegg mange nok gongar, vil den til slutt gå gjennom veggen, sa Logikken. Litt som den med dei ti tusen apekattane og Shakespear. Hald kjeft, svarte Sverre. Medan Sverre gjekk slik og tenkte, såg han ikkje kvar han gjekk hen. Han gjekk gatelangs, frå eit hjørne til det neste, og derfrå til hjørnet bak det hjørnet. Så stod han der.

Staden omkring han, viss det i det heile tatt var ein stad, var ikkje byen. Kanskje det var meir ein ikkje-stad. Det var heller ikkje vakuum, det var noko anna. Litt som rommet mellom to ord. Ikkje noko som ventar på å vere noko. No er du vel kjempenøgd, sa Ironien. Du øydela Logikken. Gratulerer. Vil du ha ein medalje? Det ville eigentleg Sverre, som aldri fekk medaljar. Likevel oversåg han bare Ironien, sia han ikkje ville hive bensin på det bålet. Kvifor i all verda var Logikken gått i sund? Ja, det kan jo ein smart kar som deg finne ut sjølv. Eg stikk. Og så forsvann Ironien.
Kvifor i all verda var Sverre her? Viss du ber verda om å dra til helvete mange nok gongar, vil ho la deg vere i fred? Sverre hadde bedt verda om å dra til helvete temmeleg ofte den siste tida. Faktisk hadde han gjort det kvar dag sia barneskulen. Og kvifor ikkje? Verda er jo bare til bry. Kanskje hadde verda bare gått sin veg. Kanskje verda var like lei av han.

Sverre såg omkring seg. Det var visst ikkje heilt tomt der likevel. Det var hus, og gatar, og alt mogleg der. Kom, sa jenta frå kafeen. Ho måtte ha vore der heile tida, Sverre hadde bare ikkje sett henne. Ho tok handa hans, og gjekk bort langs husa med han. Velkommen til Limbo, sa ho. Sverre takka høfleg. Kvar skal vi, ville han vite. Det visste ho ikkje, så dei gjekk bare. Dei gjekk lenge. For Sverre verka det som om han ikkje gjekk i nokon retning, at det ikkje fantes noka retning her. Det var bare framover, ikkje eingong noko bakover eller til sida. Difor hjelpte det lite med eit konsept som retning, ettersom det ikkje var noko å samanlikne retninga med. Det var bare eit mål, langt framme, og dit skulle han. Kvifor var han her i Limbo, ville jenta vite. Sverre svarte ærleg, han visste faktisk ikkje. Eg trur eg har øydelagt noko, svarte han. Kaféjenta nikka. Kvifor er du her, spurde han. Det var ho ikkje, sa ho. Sverre stilte ikkje fleire spørsmål. Etter kvart såg Sverre at husa hadde forsvunne, og det same hadde vegen. Dei to gjekk bare på ein strek no. Ein strek midt i ein tunnel av ingenting. Jenta var borte. Han gjekk ikkje lenger, han bare flaut av garde. Og så stansa han. Han sto ved ein diger port. Føre porten stod ein vaktar. Kan du slutte å kødde rundt no, spurde vaktaren. Ja, eg trur det, innrømde Sverre, som innsåg at han prata med seg sjølv.

Så skjedde det noko rart, noko Sverre aldri klarte å forklare heilt presist. Viss livet hans var ein kinofilm, så var det som om filmbandet hadde roke på eit punkt. Kinomaskinisten må så ha stansa maskina, og tatt ut bandet. Så må han ha klippa vekk den biten med film, for så å spleise han med eit reserveband. Deretter må han ha spola litt tilbake, og sett i gang filmen igjen. Salen vert igjen fylt med lyd og farger, og livet hans gjekk vidare.

Sollys gjennom parasollar, lyden av prating, dufta av svart kaffi. Ein fin dag. ”Kva meiner du med det?” Kaféjenta såg rart på han. ”Eg spurde om kva du ville tatt med deg, viss du kunne velje ein ting å ha med deg til ei sånn stillehavsøy.” Sverre tenkja seg nøye om. Helikopter, bøker, bordell, musikk, mamma, pappa, Max Manus, dinosaurus rex, vaselin, terrakotta, pistol… Så mykje å velje blant. ”Eg ville tatt med meg logikken,” sa han til slutt. ”Just in case.”

Om musikk

2009-05-06T22:33:00.007+02:00

Noen dager er musikk alt som holder meg gående. Det er ikke snakk om noen blues her, ei heller emobetroelser. Når jeg tenker meg om, så deler blues og emo overraskende mye. Ikke alt, men cirka halvparten. Blues handler om å snakke ut, nei, synge ut om melankoli, med det mål å føle seg bedre etterpå. En slags deppe-eksorsisme, kan du si. Emo( jeg nekter å ta opp diskusjonen om hva som "egentlig er emo" akkurat nå)handler vel mer om en slags feiring av hva enn for noen humørsvingninger sangeren har pådratt seg i det siste. Kanhende jeg tar feil. Når jeg tenker meg om har de veldig lite til felles. Unnskyld. Bomullslavene burde aldri sammenlignes med kardinalene av Sytikanet.

Uansett søker jeg ikke tilflukt hos noen av de nevnte sjangerne, så nå mista jeg tråden igjen. Hvor ligger den, mon tro? Hm, jazz. Nam. Jazz. Bare smak på ordet. Prøv å uttale det uten i, hvis ikke kan jeg ikke garantere hvor digg det smaker. Jazz. Huansett: Ny CD.

Nils Petter Molvær lager musikk som gir meg følelsen av å drømme i våken tilstand.

Et djupt dykk og farvel...?

2009-04-28T21:19:00.005+02:00

Nei, i grunn ikke. Jeg lever i nest beste velgående, med alt medhørende skoleparafernelia. Kornsiloeffekten presser seg på, med tunge frister og sjumilstanker. Jeg veit utmerka godt at det er normalen det er snakk om, men det vanlige har det med å bli ekstremt slitsomt i lengden.
Så klart høres det kjent ut. Vi har alle vært der, og noen bor der fast. Heldigvis kjenner jeg min besøkstid.

Leddplagene har vendt tilbake i verst tenkelig tidspunkt, like før det braker løs. Og på toppen av alt er jeg russ. Snart er det over uansett, og jeg kan flyte videre uten å tenke på stort.

Russ!

2009-04-26T01:33:00.003+02:00

BRB!

A mule for school

2009-04-08T23:04:00.013+02:00

Ah, Påske... Denne herlige tida. Vi feirer ironien i å spikre opp en snekker på et trekors, for det meste gjennom å stenge alle butikkene. Våren kommer, og daufrosne narkiser spirer opp av den smeltende sotsnøen. Blotterne kommer ut av hi og ut til Norges fagre barneskoler. Til og med en gretten tosk som meg kan ikke annet enn å smile til sola og danse i regnet.

Og ellers? Vel, ellers går livet sin gang, og karakterene ned. Utdanningsetaten kan rolig fortelle meg at jeg ikke kommer inn på arkeologi(UiO) fordi jeg ikke kan designe lamper med 'kompliserte former og vise til bevisste fargevalg i en blablabla best left unspoken". Ei heller bryr jeg meg, da det fins viktigere ting i verden enn en tilbakestående akrylbastion med lærere uten visjon lengre fram enn sine egne progressive brilleglass.

God påske!

En aldri liten klarering

2009-03-22T22:56:00.004+01:00

I det siste har en rekke kritiske røster rettet spørsmål omkring bloggen min. Jeg stiller meg noe uforstående til denne kritikken, som går ut på at den ikke lenger handler om meg.

"Vi vil ikke lese om hakeutvekster og NRK-kjendiser, vi vil lese om mennesket Eivind!"

Da jeg startet veiarbeidet hadde jeg noen ideer om hva jeg ville oppnå, deriblant å kunne dekke et bredt spekter av saker, og ikke bare meg selv. Jeg vil utlevere ikke bare mine egne tanker og opplevelser, men også de som befinner seg i den risikosonen som kan betegnes som mitt nærmiljø.

Jeg skjønner at noen blir skuffet over at jeg ikke alltid dekker deres interessefelt(meg), men sånn går det når en ønsker å skape noe mer enn bare vås på internett.

Bare for å gjøre det klart:
Denne bloggen handler om meg. Ikke Johanne, men meg.

...And now for something completely different:

Hei alle sammen

2009-03-20T09:33:00.001+01:00

Tentamen i Design suger balle

Skrivesperre - Del 1

2009-03-19T23:09:00.002+01:00

Jeg sitter og mekker på novella mi. Tenkte du kanskje ville sette pris på den. Jeg skal prøve å legge ut delene noe regelmessig, men vil ikke love noe.

...

Alle har det sånn nå og da, at de ikke klarer noe så enkelt; å formulere noe riktig. Alt har en form som en prøver å oppnå, en vag idé om noe, hva er ordet, perfekt?
Nei. Ikke perfekt, det perfekte er fullkomment og dermed slutt, og da er det ikke mer. Tomt. Ikke tomt som i ’blakk mens jeg venter på neste lønning’, men virkelig tomt, øredøvende tomt. Den slags tomhet som ikke kan komme etter noe annet enn perfeksjon. Alt har ett ønske om å bli best, men ikke perfekt. Alt vi lager vil streve etter en viss grad av middelmådighet ut av frykt for det som alltid må følge perfeksjon.

Et grått tastatur. Det er en formulering som skriker til oss uten utropstegn, om en gjenstand og dens fargeløse kvalitet. Verdiløst, plyndret for sjarm og underliggende betydninger, skriker det etter egen verdi, eller i det minste kontekst. Men uansett hvordan jeg ser på det, er og blir det bare et grått tastatur. Og jeg skriver det bare fordi jeg ser på det nå. Den sorte streken blinker på skjermen, som om den prøver å si meg noe. ”Skriv noe da. Skal jeg stå og passe på de tre ordene dine hele dagen?” Her sitter jeg og tar dritt fra en centimeter lang strek.

Yo Seymour

2009-03-17T17:10:00.005+01:00

F E E D
M E

Intelligent life discovered on would-be English Lit. Student's chin

2009-03-10T23:09:00.012+01:00

The growth can be seen on Hauge's chin. To the left: scientists are baffled at the inexplicable phenomenon.

Scientists around the globe were astounded by miss Johanne Hauges (19) unexpected growth of what the scientific community has referred to as a "parasitic twin", resembling a small face. The astonishing discovery has sparked a heated debate on whether the 'face' is in possession of any existential awareness amongst prominent scientists. Professor in Parasitic Biology and Behaviour, Even J. Sins, claims to have made verbal contact with the bizarre growth; the professor allegedly had a sophisticated conversation with the tumourous facial growth regarding faeces and fornication.

Several prominent oncolologist have displayed major concerns on the potential health risk, and some even speak of a new strain of cancer or perhaps Hansen's disease, also known as leprosy. The pasient is currently quarantined within the perimeter of the Royal Oncology Institute in London for the greater good of mankind.

Hauge herself claims that the outgrowth surfaced during one of her failed attempts to grow facial hair, and says she feels just fine. "For me, it's just another mouth to feed," Hauge explains in an interview with the BBC.

Modernistene må ha vært særdeles oppegående

2009-03-02T23:43:00.003+01:00

Jeg skulle ønske jeg kunne skrive om sinnet mitt og alt det finner på, sånn som modernistene gjorde. Vrangforestillinger, halliser, mareritt i våken tilstand, hypomani, angst, alt det der. Sant å si trur jeg ingen ville hatt noen interesse i det. Følelsen av å våkne inn i en rar tilstand som minner litt om drømmer, litt om ei hette trukket over huet, litt om jernbolter kjørt inn i hjernen og et ønske om å flykte fra hva enn det er som kommer over meg.

Skulle ønske jeg kunne gjøre det om til noe positivt.

Del 1

2009-03-01T23:39:00.000+01:00

Jeg løper.
Det er ikke jeg som løper, ikke egentlig. Det er et bilde av meg, en åtte år gammel gutt som ikke likner noe på meg. Jeg har svart, nesten halvlangt hår. Bildet, altså, som egentlig er mer en slags drøm. Eller minne. Det er uansett bare to sider av samme sak. Jeg løper, trærne glir bakover i øyekroken. Trærne lenger framme nærmer seg raskere for hvert skritt, perspektivet gir illusjonen av det. Trærne står i virkeligheten stille, det er jeg som løper.

Etter hvert som jeg løper svinner gråtonene hen. De stuer seg sammen i feltene mellom hvitt og svart. Til slutt må de siste feltene gi tapt, og alt er enten svart eller hvitt. Fargene forsvant for lenge siden. Bak meg hører jeg ingen skritt, men jeg veit at det er noe der. Et glemt gen forteller meg at jeg må løpe videre til et tryggere sted, et sted fritt for faren som gjemmer seg bak det svarte mønsteret mellom snø og himmel.

Jeg veit ikke hvor jeg er, så jeg løper bare videre. Det ene skogholtet likner mer på det forrige enn det som kom før det igjen, men det er ingen andre steder å dra.

Snik-islamistene

2009-02-21T23:37:00.011+01:00

De er her.
Snik-islamistene.
Burkaninjaer, lumske muhammedanere kledd i nattens farger. Snikende gjennom det trygge, hvite Kardemommeby-Norge. Siv Jensen og hennes menn er de eneste som kan se dem, der de lister seg så stilt på tå for de skal ut og kjønnslemleste og trygdesnylte samtidig.

Som alltid, veit Siv råd. Vise Siv veit alltid råd:

Vi må ikke vike for minoritetenes krav! Ingen skal få rett til særbehandling av staten!

Heia Siv! vi må ikke la grupper med mennesker som ikke er som oss forandre måten vi gjør noe som helst på. Fuck yeah! Hijab i politiet? Ikke pokker om de skal få pålegge våre politiuniformer noen verdier! Hva blir det neste? Skal vi ha fasces-symbolet i politiemblemet, bare fordi det er et symbol på autoritet, og heller drite i at det er fascistenes numero uno insignia( virker som Konrad kom meg ti dager i forkjøpet her)?

Siv kjemper en god kamp, det skal hun ha, men når alt er over så kan vi ikke lene oss tilbake og forvente at SuperSiv tar seg av alt; som alle andre seriøse superhelter er hun her for å inspirere grasrota, selve folket!

Hvorfor skal vi la oss tyrranisere av minoritetene?

Vi må ikke vike for minoritetenes krav! Ingen skal få rett til særbehandling fordi de er annerledes, alt skal skje på NORSKT grunnlag!

FUCK YEAH!

Reis dere, slaver, og kjemp mot de svake! Vi må ta kampen videre, ty til nye steg!
Aldri mer skal eliten få eksklusiv tilgang til heis bare fordi de bruker rullestol, bruk trappa som folk flest! Når jeg tenker meg om, så ser jeg ingen grunn til å særbehandle dem med rullestoler. Hvis de liker handicap så godt, så kan de vel dra tilbake dit de kom fra!

Jeg håper virkelig at vi alle kan lære noe av Siv Jensens uendelige visdom. Eller burde jeg kalle det sivdom...?

Eksperiment

2009-02-21T01:05:00.004+01:00

Drunken stream of consciousness complete with erroneous grammar lot's of good beer from Sweden today though not truly drunk only tipsy so that means I'm not writing Ulysses but still not complete hogwash though I'm not whether everyone will enjoy my current style of writing especially since this is in English and it's gonna be around two pages long though I will probably tire before that point anyways this is just really an experiment where I'm opting for not backspacing or deleting or correcting anything at all even though I'm not totally sincere now since it takes a while to get used to anyways I think I'll add some paragraphs to help you chaps read this since reading it all in one paragraph would be too hard to be worth though this is of course open for discussion as you can see I have managed to eliminate all punctuation take that Carina your so called stream of consciousness is a far cry from this debacle I can assure you I don't know exactly why I'm doing this but I suspect that it's not entirely worthless and I can't keep up with my thoughts any longer so I will have to skip the most fucked up parts where was I again yes the bleedin' stream of conkers is a natural way to express oneself even though it is a very intense way of writing and reading it would probably be even worse seeing as I have the attention span of coked up four year old rug rat from Boston dunno why I chose Boston, must be because Boston is such a nice word to type or read aloud just try it yourself Boston Boston Boston Proston Goston Loston Loathsome Codeload Sowmoan dipzy whysie shit I trailed completely off there's a bottle of Newcastle brown here though it's empty now sadly there's nothing left and why would there be any leftovers I drunk it drunk it dry so now it's empty and there's naught left for fairies of any kind to feast upon but upon further pondering I guess the fairies have their own fairy mead so that would explain why they're not visiting anymore because they're all drunk on fairy mead the drunkard feckers are keen types not to be associated with lawyers or razor blade not really necessary for anything but random reference and now I'm really just playing with words I think I'll stop writing as soon as I feel to fatigued to continue or I lose track of why I'm doing this I'm not insane stop saying that I'm not insane I tell there's nothing wrong with me and no I'm not doing any recreational drugs and even if I did it wouldn't be any of your business hmm thinking of it maybe I should but probably not since those things tend to screw your minds back a few millenia of evolution I wonder how you actually managed to read this far shit that isn't stream of conkers at all wait maybe it is am I supposed to think about other stuff while writing or is it okay to think about this I guess maybe it is on a second thought fuck the paragraphs.
Done.

Ingenting spesielt, bare en kafé og Ty

2009-02-20T01:40:00.001+01:00

No milk today

2009-02-14T18:01:00.001+01:00

Not in a while.
Ta deg en øl i mellomtida.

Frequently Asked Questions

2009-02-04T20:35:00.009+01:00

Jeg skulle ønske at jeg kunne si at jeg oppfører meg rart for å studere menneskers reaksjoner, eller fordi jeg vil ha oppmerksomhet. Noen ganger er det faktisk sånn det henger sammen òg, men som regel er det bare fordi jeg er sånn. Det faller meg naturlig, av forskjellige grunner.
Jeg er ikke alltid klar over grunnene. Beklager at mitt handlingsmønster bryter med så mange av normene deres, men sånn er det.

Her er noen ting dere kan si til dere selv når dere stiller spørsmålet:

Misantropi
For mye alternativ musikk
Jeg slo hodet mitt gjentatte ganger da jeg falt i trappa som sju/åtte-åring
404: Norm does not exist
Jeg er egentlig en robot, sendt tilbake i tid fra en post-apokalyptisk sivilisasjon under konstant angrep fra genmodifiserte torskemann-mutanter for å finne en kur mot Finland
Jeg kommuniserer gjennom et kroppspråk som døde ut 3641 år før vår tidsregning, og prøver å bestille en sumerisk chatñuub-øl
Drit i det, det fins viktigere ting å tenke på

Fornøyd?
Så gi faen i spørre neste gang. Atter et tomt innlegg ribbet for interessant innhold. Herlig.

Jeg er i ferd med å sende bloggutformingen gjennom en aldri så liten metamorfose. Lite å si om det, annet enn at den tas i bruk når våren kommer (når enn det er). Inntil da blir det bare mindre endringer (feks fargeendringer).

Tidsfordriv

2009-02-01T14:40:00.002+01:00

Ikke noe ordentlig innlegg denne uka, bare ei liste over ting jeg driver med på fritida (som jeg har ganske mye av, ettersom jeg ikke har jobb).
Ting jeg driver med:
-Gitar
-Tegning
-Blogg
-Sporadiske dikt
-Oppdage godt øl
-Megafonering
-Finne artige blogger
-Munnharpe
-Finne ut hva jeg skal gjøre til høsten

Relativt kort liste denne gangen.

Kræsjkurs

2009-01-28T09:00:00.000+01:00

Et bilde sier mer enn tusen ord, sies det.
Likevel finner jeg ikke ett eneste ord som beskriver dette bildet.

Tiden er overmoden for å skrive om flyturen hjem fra Rio, som det begynner å bli en stund siden nå. Den gikk som flyturer flest, kanskje med det unntak at den totale reisetiden var ekstemt lang (litt over 30 timer). Ankom flyplassen tidlig i Rio, og venta mens noen ansatte bytta ut Rwanda Airlines-skilt med British Airways.
Hutu-, Tutsi-, og bagasje-skrankene ble byttet ut med Upper Class, Lower Class, og Irish Transport [smakløs studiolatter]. Turen til Heathrow, der vi ventet noen timer på flyet til Gardermoen, tok rundt 11 timer. Heldigvis var det bra med underholdning på flyet.

På mp3-spilleren har jeg en egen spilleliste kalt "flykræsj".

Hvis jeg først skal dø i et grusomt inferno uten håp om å overleve, vil jeg ikke være som alle tullingene rundt meg. Den sunne mannen med kort, sort business-hår og slips vil bryte sammen i krampegråt og kaste kaffen i taket mens han skriker "WHAT A FUCKING WASTE!" (i rå yorkshire-engelsk, ettersom han for øyeblikket har glemt den forfinede formelle London-sosiolekta), tydelig nedbrutt over at hans bortkastede år i finansmeditasjon ikke endte med økonirvana. Den 53 år gamle polske dama sitter og knuger på tre-relikviet sitt mens hun messer på latin, til tider avbrutt av den tvilens sylkvasse damokles-sverd. Barna som sitter og med et tomt ansikt som ikke uttrykker noe annet enn "var det alt?", og foreldrene som desperat ser seg om etter en utvei som ikke fins.

Midt oppi kaoset, sitter jeg. Jeg tar det helt med ro, og gir kanskje Bjørneboe i luftposene som henger i en absurd loddretning. Kanskje bla litt i flymagasinet, kanskje ikke. Høre på spillelista passe høyt nok til å overdøve omgivelsene. Der finner du forresten ikke "The End" av the Doors, men nok av annet snacks.
Nå kan du lure.

På Heathrow-puben kom jeg i prat med en reisevant Philadelphianer, så timene gikk jo i et passe tempo. Bare det engelske kan ha funnet på ideen om å ha flight-tavle i baren, så det var ikke noe stress. Visste du for eksempel at det fortsatt jobber folk i Tsjernobylske atomkraftverk? Visstnok er det bare ett atomkraftverk i området som er stengt, de fire andre putrer i vei som alltid. Arbeiderne jobber i perioder på 15 dager, så reiser de hjem og vender tilbake seinere. Vi sammenliknet Svalbard med Tsjernobyl, ettersom begge stedene har Sovjetiske spøkelsesbyer. Så måtte jeg helle ned resten av en trepunds-Murpy og fly hjemover.

Ikke så mye å si på flyturen hjemover, annet enn å sitere kapteinen:

"...We recommend that you pay attention to the flight British Airways safety procedure film, even though it is rather dull."

Det kapteinen prøvde å si står i uthevet skrift.

...

Har du rare spillelister på mp3-spiller'n din (beklager, alle hipstere: jeg mente så klart "iPod", det er jo noe heilt annet enn en liten harddisk med integrert lydfilavspiller)? Skriv om dem her, eller i din egen blogg (hvis du har en). Alt fra gåmusikk til trikkenersein teller, og mer til.

Til alle dere som ikke maser om oppdatering

2009-01-25T21:14:00.001+01:00

SNART

Notater fra et synkende skip

2009-01-19T16:49:00.025+01:00

Personlig tolkning av Rio, bitches!

Beklager mangelen på oppdateringer, hvis noen leser dette jevnlig. Statcounter har bare fanget opp én leser hver dag siden forrige innlegg, og det overrasker meg at den ene personen engang gidder.
Hvis du leser dette, ene person: en kommentar nå og da hadde vært kjekt, gir meg noe å gå på.

Jeg har egentlig hatt masse å si her, men innbiller meg at jeg ikke har tid. Så nå er det ingen nåde, jeg skal få spikra opp noe nå. Her presenterer jeg hjemreisen fra Brasil, og nevner litt Paraty/Parati.

På vei hjem fra Paraty, den stusselige "byen" vi dro til etter Rio. Kontrasten kunne ikke vært større. En liten turistperle med portugisisk arkitektur, og viden kjent i Brasil for å være notorisk kjedelig, komplett med historie ingen sunn person kan bry seg om. Noen ting er dyrere, andre ting er billigere. Jaja, uansett på vei vekk fra Paraty og det homofile parets hotell nå (som forøvrig var veldig, veldig fint). Bussen skrangler, humper, og vipper seg bort og opp langs brasiliansk berg. Sjåføren likner nifst mye på han grisen i Death Proof. Kjører ikke reint ulikt heller. Gitarene fra Rio klarer seg bedre enn forventet, og kommer fram uten en skramme.

Noen bilder fra Paraty

Dette var det mye av...

Denne hotellbikkja hadde et spesielt velkomstrituale for hver gjest:
den reiv, beit, lekte og sleit med bag- koffertremmer. En gang ødela den
ei dyr designerveske. Flink bisk!

Portugisisk kanonstilling( eller et "fort", som de lokale kaller det)

Det er verdt å merke seg hvor motsatt klimaet der er i forhold til Norge. Ikke bare er det tropisk klima, men regnbygene kommer innlandet og velter utover fjellkjedene ved kysten. I Norge velter skyene innover fjellene ved kysten, og mot innlandet (eller, i hvertfall på sunnmøre). Det henger noe spesielt over måten skyene faller ned fra bergene, ikke ulikt viskøse fosser.

En fisker fanget er Irving-bane. Han ville ikke drepe den, og lot den heller kveles sakte (må ha tatt rundt tre kvarter )i steden for bare å klubbe den ihjel. Noe må turistene ta bilder av... Jævla amatør.

Hemingways: On the road again.

Nå skal jeg plage deg med skisser!
(WIP):

En busstur, fire-fem dager og uante mengder øl seinere

2009-01-04T23:10:00.023+01:00

Bussen er rolig. Det er egentlig ganske rart, med tanke på at veien er bygd etter den sveitsiske ostestrukturen på rød sand som stadig sklir vekk. Bussen hadde ikke vært mer skranglete om den så hadde hoppet tau bortover brostein. Trass i dette var det en veldig avslappende tur, og jeg trur det må ha vært mangelen på Rio-støy.

Hvis det er én ting som kjennetegner Rio, så er det alt bråket. Rio-folket er nok det mest høylydte folket jeg har opplevd. Et fint restaurantbesøk var verre enn Møllers på det travleste sånn sett, og jeg fikk huepine av alt bråket ved minst to anledninger. Litt uhøflig å sitte med mp3-spiller og øreplugger gravd inn i øregangen, men det stanset ikke meg.

Å sitte i bussen og nyte stillheten var derfor nirvana etter Rio. Overskyet, kjølig, regn, tåke, herlig. Dengue Fever med Four Connections gjorde det desto bedre. Dengue Fever er oppkalt etter febersykdommen med samme navn som jeg heldigvis er vaksinert mot siden den trives godt i Brasil. Har lastet opp bilder nu! Jeg skal slenge opp noen mer artsy fartsy shit på nidblikk, så ta en tur dit òg.

Nyttårsaften i Copacabana

Brasiliansk øl: PISSEndelig øl som funker.

Nyttårsaften (og dagen før, pirkesatan!)

2008-12-31T22:13:00.011+01:00

Åkei, på tide å lempe liket opp fra sofan og se på gårsdagens servietter. Eller pokker, det var forigårs de kom fra. Jaja, spiller ingen rolle. I dag fikk jeg tak i ordentlig øl, Newcastle Brown Ale på flaske. Det kostet en liten brasiliansk formue, men det smakte da noe (brasiliansk øl er fortsatt lik farris med kornsmak). Herlige saker mandror. Har vært i Rios botaniske hage, og tok nok bilder til å supplere en hær med etteretning i tilfelle den skulle finne på å invadere Rios botaniske hage, ikke at jeg kan se for meg en hær som skulle ønske det. Rios botaniske hage har ingen taktiske mål for noen regulær armé, så jeg får vel poste bildene her isteden.
Tross tidligere bekymringer har jeg klart å holde meg brisen 24/7. Eller kanskje 16/3, ettersom jeg må sove og ikke har vært her i sju dager ennå. Jajamensan, gidt.

Men så var det altså de serviettene jeg skreiv på borte ved den resturanten. Jeg knota opp masse notater sånn at jeg ikke skulle glemme kvelden, men pokker om jeg ikke klarte å glemme mesteparten likevel. Jeg skreiv i det minste ned notatene så faen hva er det babler etter nå da tenker jeg bare skriver det som står på de 'dømrade lappene. Har jeg dem fortsatt? Jo, her er de. Og notatene er:

Øl SMAKLØS (MØRK/JERN)
STONEGARD - AT ARMS LENGTH - ARROWS

Øl SMAKLØS (MØRK/JERN)
STONEGARD - AT ARMS LENGTH - ARROWS

Sunnmøringer som diskuterer firmadrift, for å bekrefte en myte. Rio S

Den andre servietten brukte jeg fordi den første hadde en klump i seg som ødela veldig. Gratulerer, Eivind, du valgte en brukt serviett.

[Vannfukte?] i luft
kald smakløs øl
pokkers varmt. Tørst av
svette eller øl? Samma,
gratis øl.

Faen heller, det er som å drive arkeologi. Nå må jeg brenne bevismateriale.
Godt nyttår, forresten. Ut og feire i gatene nå snart.

You bet we got trees and we speak Portuguese

2008-12-25T01:06:00.007+01:00

Hei, det er meg igjen.

De få dagene jeg ikke bruker til å skrive inn falske dødsannonser til dagsavisen eller skygge Maren, hender det at jeg blir drasset avgårde til den sørlige halvkule av de fremmede menneskene som bor i huset mitt. Jeg har vært her i rundt to timer, og Brasil innfrir ikke forventningene så langt.

Det er varmt. I forhold til Oslo er det veldig varmt, og det er ikke bra.
Spesielt ikke når det er så høy luftfuktighet at jeg nesten druknet da jeg kom ut av flyet (flyturen tok ca. 11-12 timer). Nå må jeg stenge vinduet før pirayastimen kjem. Ingen danser i gatene. De fremmede vil ikke la meg unnslippe dem gjennom konstant fyll, og jeg skal være her i omtrent to uker.

Perfekt.

Dette kan umulig være bra

2008-12-22T02:21:00.011+01:00

Jeg hører stemmer i hodet, bare så du veit det. Ikke som de schizofrene på TV, men som noe heilt annet. Jeg hører dem aldri når det er stille. Da hører jeg bare tinnitus. Kanskje det er tinnitussen som prater med meg? Jeg aner nemlig bare ord når jeg hører på musikk. Jeg fanger ikke opp alt, og det jeg skjønner fatter jeg bare noen sekunder etterpå. Hvordan kan det være slik?

Jeg hører det som sagt bare når jeg hører på musikk. Jeg sitter og koser meg med Enveisbillett av Morild, eller kanskje Running Free av Iron Maiden. Eller kanskje noe annet, samma det. Og så kommer stemmende luskende inn i bakgrunnen, som en skygge jeg ikke hadde før (da snur jeg meg og tenker, "denne er vel ikke min", før jeg leiter etter den forrige eieren). Jeg blir først forfjamset. Sa nettopp en person i rommet "ikke tygg på telefonledninger, du kan trenge dem seinere"? Jeg snur meg og spør f.eks. Thomas om hva han sa, men han sa naturligvis ingenting. Jeg rister på hodet, snur meg sakte tilbake, og setter på musikken igjen. "Ikke tygg på telefonledningene, sa jeg". Niks, Thomas er fortsatt stille og ser på TV eller noe. Jeg føler meg bare ekstremt paranoid og teit. Kanskje jeg paranoid, eller i det minste teit. Neste gang svarer jeg.

Topp ti:
Ting stemmene i hodet har fortalt meg
10. This is the dawn of the apocalypse(hentet fra Apocalypticism fra albumet Supervillain Outcast av Dødheimsgard)
9. Børst stålarmen før du går
8. Suppe før lunsj er uakseptabelt
7. Skaff øl på torsdag klokka 5 på Coop Prix
6. Kjøp billig viagra
5. Greiner i verdens brønn
4. Satan strikker på fritida
3. Mannen i det gule huset stjeler lunsjen din, smule for smule
2. Skyt postbudet med kumlokk
1. Skriv om oss i bloggen, hvis ikke dreper vi hypotalamusen din

Jeg trur ikke stemmene vil forsvinne med det første.

Stor bokstav og tittel virker hovent

2008-12-16T08:44:00.000+01:00

...Så derfor driter jeg langt i det

Én etter én faller brikkene ned
fundamentet slipes til grus
under jernstøvets vold
graver seg ned
til jordas bein
råtner bort margen
sliter vekk sener
bryter ned verket
litt etter litt
tærer på det kjente,
det jeg engang tok for gitt
segner bort
før det løsner
fra oss og bæres unna
kun tidevannets
hvisken som ferdafelle

Uff så hardt jeg jobber med særemnet for tida

2008-12-13T20:47:00.010+01:00

Søndag blir en hard, tørr, og snusfornuftig studiedag

PS: For de som naturligvis ikke sjekker nidblikk jevnlig (dvs. ut av dere som faktisk ser på den nå og da), så er det to nye innlegg der i dag.

Som en stor filosof en gang sa

2008-12-11T14:32:00.003+01:00

FARSKEN I DET HÆLVETES OPPKUKA FITTESKJEGGET TE A FRØYA

Teite mediefag.
Viser seg at alt arbeidet med reklamefilmen var bortkasta fordi skolen ikke klarte å fikse redigeringsprogram.

AggrrrrrrrrrrrrrrrESJON FAEN!

Nada fakta; kun sannhet og løgn i dag

2008-12-08T22:36:00.012+01:00

Noen dager betoner seg som sammenhengende, psykedeliske dager. Ganger det virker som om en fjern dimensjon har strødd noe uregelmessig og skrudd inn i huet mitt, og gir tid og rom et fullstendig nytt preg.

Drøm krysser over i en ellers så tørr verden, og vrir sinnet mitt om til uante grader.
Jeg skriver av forskjellige grunner. En av dem er at jeg lett glemmer. Jeg glemmer ideer, lekser, bursdager (med unntak av tre-fem personer, hvorav jeg er én), og jeg glemmer i de tidene forskjellen mellom drøm og virkelighet. Jeg vil ikke at noen skal tro noe annet.

En gang spurte jeg ei venninne om hva som skjedde med den roadtripen gjennom Europa som hun hadde nevnt en stund tilbake, om prosjektet var skrinlagt eller hva som hadde skjedd. Hun ga meg verdens rareste blikk og lurte på hva pokker jeg snakket om. Det viste seg at jeg hadde drømt alt sammen.

Dette er ikke en sånn tid. Akkurat nå betoner verden seg ekstremt steril og verdslig, der en spade er et litterært verktøy som brukes til å konstruere lite gjennomtenkte metaforer.

Jeg føler for å tilstå noen ting.
For det første er jeg ikke Joachim Nielsen. Det er både fordeler og ulemper knyttet til denne tilstanden (jeg er for eksempel ikke dau av OD, hvilket passer meg lett fett for tida). Jeg veit ingenting om livet som narkis eller rocker.
For det andre har jeg aldri levd et beinhardt østkantliv; Østensjø er en fin bydel, og jeg har aldri blitt rana eller banka opp på gata (selv om jeg har vært i nok av nesten-situasjoner, men Tveita vil alltid være Tveita).
For det tredje er jeg forbannet med en skrekk for den vide, ukjente verden. Da jeg endelig var vel framme i B&B i Wales, fant jeg ut hvor pissredd jeg var for alt sammen. Rett utafor døra, cirka to meter unna senga jeg lå i, lusket nifse England; og bak der fantes den øvrige verden, og et eller sted lå føkkings Malaysia. Jeg mener, Malaysia for faen!
Følelsen av å være ute i en for min del ubegrenset, endeløs verden på egenhånd skremte meg på tross av at jeg hadde Phix med meg.
Det var for det meste derfor jeg dro.

Gammal skit fra førsteklasse:

PS: Innlegg nummer 50. Jippi, et tall som ser rundt ut i titallsystemet.

Interludium

2008-11-24T10:08:00.004+01:00

Fortsatt i full sving med særemnet, hang in there!
Kos dere med det koselige diktet jeg skreiv ned for noen dager sia.

PS: Overlege Hansen fra Gaustad sykehus, de kan opphøre med telefonanropene deres, jeg har notert deres adferd og vil komme i kontakt med dem så tidligt som mulig.

404: God does not exist

2008-11-10T17:51:00.007+01:00

Tittelen har ingenting med innlegget å gjøre.
Bloggen vil være tilbake på skinner (eller vaier, ettersom taubane over 2034 meter fritt fall er en bedre metafor)etter hvert, men for nå for det skure med sideprosjektet Nidblikk, som jeg vil oppdatere fra tid til annen.

For nå setter jeg bloggen på is inntil jeg får krysset noen stygge fartsdumper kalt "musearm", "fordypningsoppgave", og "en jævel på skolen stjal laptopen min og jeg må gå tilbake til jungeltromme inntil noen ordner det". Ha det gøy så lenge!

Forresten, hvorfor er det sånn at de aller fleste jenter skyter skarpt med besøksforbud mot alle med litt småraspete stemme som ringer dem på ettermiddagen og lurer på hva de har på seg, men gledelig utgrer i det lange om hva de har på seg og hvorfor og hvordan og hva de har under og hvor det kommer fra og i hvilke sammenhenger(hvis du leser høyt, bruk denne parentesen til å puste litt) antrekket brukes via moteblogg opptil flere ganger i uka?

Faen, motebloggere er ikke gode.

I morgen skal jeg bli et bedre menneske

2008-10-19T21:21:00.006+02:00

Jeg skal drikke mindre.
Jeg skal slutte å kaste bort tid på dataspill.
Jeg skal trappe ned med kaffi.
Jeg skal begynne å trene.
Jeg skal slutte å ødelegge kroppen min.
Jeg skal slutte å gjøre dumme ting uten å tenke på konsekvensene.
Jeg skal ta tran hver dag.
Jeg skal gjøre mer skolearbeid.
Jeg skal ikke kaste bort tid på ingenting.
Jeg skal skaffe meg en jobb.
Jeg skal klare å kommunisere med mennesker uten å måtte be dem gjenta seg.
Jeg skal feste stereoanleggsledningene til veggen.
Jeg skal henge opp Iron Maiden poster'n igjen.
Jeg skal ikke tenke så fryktelig mye heile tida.
Jeg skal slutte med å klimpre på gitar og gjøre noe jeg faktisk kan bli god i.
Jeg skal slutte å kaste vrak på vennskap.
Jeg skal flytte ut for å studere, og være selvstendig.
Jeg skal prate med deg oftere, uten at det bare blir kleint.
Jeg skal ta flere sjanser.
Jeg skal slutte å prate vås.
Jeg skal slutte med linosnitt, en kunstform som kan replikeres i Photoshop med tre klikk.
Jeg skal slutte å plage deg med at tøvet mitt.
Jeg skal være mer konstruktiv og mindre destruktiv.
Jeg skal slutte å uttrykke følelsene mine med skarpe gjenstander (sett hakkene i døra mi?).
Jeg skal lyve hvitt oftere.
Jeg skal ikke stjele.
Jeg skal ikke begjære andres jenter.
Jeg skal ikke være nedlatende mot publikum under foredrag.
Jeg skal ikke snylte penger av familien min.
Jeg skal interessere meg i lokalpolitikk.
Jeg skal ta en joggetur i ny og ne[d].
Jeg skal skrive "korrekt" bokmål eller nynorsk.
Jeg skal skrive om ting som vedgår mennesker.
Jeg skal slutte å slå mennesker for moro skyld (selv om jeg er for veik til å skade noen).

...Og mye annet jeg ikke kan skrive her.
Hver dag de siste to ukene har jeg sagt disse tingene til meg selv hver kveld.
Ytterst få av disse punktene vil bli oppfylt en eller annen gang. Kanskje ingen.

2008-10-14T18:43:00.021+02:00

.

NEI
FAEN
HELVETE

Drunk: Now with 50% more consequences!

2008-10-12T13:13:00.001+02:00

'Hopp!' sa han.
Den andre idioten henvendte seg til kroppen, som begynte å merke effekten av de kjemiske forbindelsene idioten hadde tømt i seg tidligere på kvelden. Svar: 'Damn, nigga, you one crazy cracker, man!' og hoppet. I det idioten letter fra verandaen, begynner det å gå opp for han at det kanskje ikke var det smarteste han kunne gjøre akkurat nå, og at fyren som sa 'hopp' tross alt hadde drevet med parkour en god stund. Idioten begynte å nøle, men var det for seint. Bakken nærmet seg grusomt raskt.

Han sa til kroppen at den måtte gjøre seg klar til landing, feste setebeltene og rette opp stolryggen.
Svar: 'DAYUM, nigga, I'mma way too wasted fo' doin' that shit! Yo I cannae be' fikk han sagt før det sa kræsj. Au. Legevakta seinere i dag.

Moralen er: Faen så dum jeg er.

Try ProBlogger today!

2008-10-07T18:46:00.007+02:00

Har du lagt merke til denne rare trenden?
Du veit, måten den gjennomsnittlige Markedsführer ser ut til å slenge "professional" på alle produktene sine? Hva faen er egentlig "Extra spearmint - professional"?
Fins det mennesker som har som jobb å tygge mintpastiller?

Eller hva med Colgate professional...? Er akkurat DU ute etter et tannpuss som vil imponere dine tannpuss-kolleger? Og hvor mange spørsmålstegn kan jeg egentlig skvise inn i dette innlegget? Irriterer det deg at jeg skriver sånn? Gjør det det? Får du lyst til å kaldkvele meg?
???? ?? ??? ?????? ?? ? ????

Et raskt google-søk kunne avsløre følgende to produkter:

9 av 10 prostituerte anbefaler Professional Lube! Ikke noe for amatører, altså.

Macbook Pro

Er ikke Mac designet for mennesker som er for amatørmessige til å skru på en PC?
"Macbook Pro: After mastering this, you can even try a REAL computer!"

Legg gjerne igjen kommentarer om andre Pro-dukter du snubler over, jeg vil gjerne se hva annet som er der ute.

Viking Invasion - Part III - There's no place like London (aka"Ops, dette kom litt seint")

2008-10-05T15:47:00.008+02:00

Bus chasing, an everyday English hobby.

Sannheten er at jeg skreiv mesteparten av det her i London (mye er dog kladdet på papir i Wales), også fikk jeg ikke tid til å skrive om London før nå. London er motstykket til Llantwit Major. Bare se her:

Llantwit har ett dieseldrevet tog som går til Cardiff og Bridgend en gang i timen, mens London har så mange t-bane- og toglinjer at ikke alle er kartlagt.
Llantwit Major har én buss som går når den føler for det. London har så mange busser at de skaper trafikk-kork utafor leiligheten vår i Hackney (dønn seriøst).
I Llantwit legger 15% av befolkningen negere for hat. I london har 15% av den svarte befolkningen hatt.
I London koster øl over dobbelt så mye som i Llantwit Mj.
I Llantwit kalles tre mennesker i kø på butikken en "folkemengde". I London kalles lufta i en t-banevogn med plass til å skvise seg ut for "albuerom".
I Llantwit Mj. slår de på en bjelle når siste ølrunde kommer (rundt klokka 23:30). I London slår fyllikene i stykker bjellene til bartenderen hvis de ikke blir servert etter 00:45.
I Llantwit er det ingen trafikklys, ettersom bilistene er ganske greie mot fotgjengere. I London kjører bilistene på gult lys, som tilfeldigvis dukker opp samtidig som den grønne mannen begynner å blinke.

London var digg. Vi hang på the Pembury Tavern, som har et svært rikt ølutvalg, hvorav vi prøvde real brewer's ale, som også ble beskrevet som lunkent, dødt, pissøl. Jeg er ikke enig, jeg syntes det var deilig! Vi var innom mange av de tradisjonelle turistseved- FAEN jeg orker ikke å skrive om dette lenger. Nå vil jeg skrive om artige ting istedet, men skolearbeid først.

Viking invasion - Part II - First Great Western to Paddington Station

2008-10-01T14:41:00.002+02:00

Et tog fra Cardiff Central

Deilig å reise med tog.
Overraskende hyggelige engelskmenn ved siden av oss. Vi hadde en samtale om andre verdenskrig, som vi dreide oss inn på fordi en av dem skulle ha "former gun" som startet på B i et kryssord. "Bren" blei foreslått, standard issue tidlig mitraljøse brukt tidlig i krigen av britiske styrker. Jeg rettet på en brite som sa det var maskinpistolen som blei brukt av kommandosoldater, men jeg visste at det var "Sten"[-gun] som han snakket om. Lett å ta feil. Svaret var forresten blunderbuss.
Dine with the tories, think with the radicals. Tried and tested.

Nå diskuterer de innvandring, og de virker som rasjonelle, moderate folk. Landsbygda fer forbi som kulisser i en gammal film. Jeg og Phix har byttet mp3-spiller, og musikken fra Amlélie gir det heile et ekstra preg. Det er smellvakkert vær, heldig med tanke på alt regnet vi har hatt mellom ankomst i Cardiff og reisen vekk derfra nå.

London kaller, stålalderen ruster i det fjerne.