Your information tray is jammed, man!

Mitt forrige innlegg har tydeligvis provosert noe voldsomt. Jeg visste at såpass sterke bilder ville vekke reaksjoner, og det var noe jeg til dels ønsket da jeg la ut bildene. Blomsterbarn pleier som kjent et nært forhold til hagens hyppige insekter, så hennes knivskarpe kritikk av den bestialske behandlingen jeg påførte vepsen er forståelig. Den mest overraskende reaksjonen kom derimot for ikke så lenge sia, i form av en kommentar fra Best Friend. Kritikken er rettet mot en mangel av oppdateringer, i motsetning til resten av kommentarene.

Det min godeste Venn ikke ser ut til å skjønne, er at bloggen har vært utsatt for performance-kunst de siste 42 dagene. Som mine mer kurante lesere har merket seg, er Nidveg et prosjekt som søker å snike kunst tilbake inn i dagliglivet, rett under etablissementets krokete nese (ingen jødevits her). De har også forstått at "radiotausheten" var en del av prosjektet mitt. Dessverre har kunstverket gått hus forbi visse ignorante dilettanter. Derfor ser jeg meg nødt til å nevne basisen for min vesle opptreden. Stillheten har vært en markering av ettårsdagen siden LHC ble skrudd på. Den tause kunsten var en sosialeksistensialistisk postmodernistisk kommentar rettet mot heile prosjektet, og var ment til å vekke tanker rundt død, vårt opphav, dommedag, og i det heile tatt vår væren generelt. De eneste avbruddene til stillheten var tekstbiter som inneholdt ordspill rundt dauden, men noen oppfattet ikke det engang.

Nuvel. Jeg anser prosjekt som avsluttet nå, og bloggen vil fortsette som normalt. Det vil si høyst absurd, meningsløst, og sporadisk.

Dette innlegget ble skrevet i beruset tilstand. Rusmidlene bestod stort sett av oksygen, koffein, monosakkarid, jesus, og Ralph Myerz and the Jack Herren Band.