Lazarus, arise!

I dag kom hun og banket på.
Jeg satt i godstolen og koste meg med bestialske detaljer i Kruttårnet, i det jeg hørte tre rapp på døra. Jeg hadde kommet til den delen der protokollføreren mimrer om den gangen en pen mann spilte sin sæd på han i Lyon (tre ganger, presiseres det), like etter samtalen med den amerikanske voldtektsmordergeneralen som brøt sammen fordi det var flaut at han voldtok ei "negresse". Like før mimringen, altså. Ikke homsesexen. Det hadde vært litt konstigt. Men helvete heller, her sitter jeg og skriver meg bort mens den stakkars kvinna står utafor og fryser, det er tross alt 17 minusgrader ute! Jeg får vel skynde meg ut og - Vent, jeg skriver dette i preteritum, altså er det bare en retrospektiv fortelling. Det står ingen ute og fryser, så jeg kan bare bli sittende.

MEN. Altså, aldri begynn setninger med 'men' eller 'altså'. Det lærte jeg i fjerdeklasse, men nå er det altså for seint å gjøre noe med det uten å gå tilbake og redigere. Det er nemlig forbeholdt essay- og semesteroppgaveskriving. Faen, hir gåos nåthing: dama som banket på var ikke spesielt blid. "Makan til tid du brukte på å åpne døra" sa hun. Jeg unnskyldte meg som best jeg kunne, og mumlet bort en halv setning om hvordan metapennen min hadde lagd en rift i tid-rom-kontinumet. "Ja, du får tilkalle kontinumtøren da" sa hun lettere irritert, og kremtet. Jeg slapp henne naturligvis inn, hun kunne ikke stå og fryse slik. Jeg kom i hug at jeg nettopp hadde sluppet en vilt fremmed person uten å ane verken hennes bakgrunn eller motiver. Noen spørsmål hadde gjort seg nå. Etter litt dannet konvers, uten hint av converge, begynte jeg å peile meg inn på identiteten hennes. Hun kunne dermed bekrefte (noe nølende, riktignok )at hun ikke pleide affiliasjon med piskine overherrer, ei heller ledtog med Erkefyrst Zalzaar av Gelguucon 8.

Gjennom disse nøye utvalgte eliminasjonene, kom jeg fram til at hun måtte være utsendt fra skadedyrkontrollbyrået 'Pest & Plage AS', som jeg hadde tilkalt over telefonlinja for noen år tilbake( jeg sleit med noen virkelig brysomme dørselgere, som først ikke ville gå sin vei, og deretter la egg under gulvplankene). "Du kommer litt seint" sa jeg omsider. Jeg gjentok det litt høylytt, ettersom hun allerede hadde funnet in til stua i løpet av de fem minuttene den intrikate eliminasjonsmetoden hadde krevd. "Sorry, jeg gikk tom for bensin på veien, også måtte jeg plukke opp ungene fra barnehagen," en litt mager unnskyldning for min smak. Nuvel, saken var nå en gang slik at jeg hadde dørselgere, samt noen riktig påtrengende telfonselgere, i veggen; men det problemet hadde løst seg selv for 14 måneder siden, da den sårbare sivilisasjonen deres hadde gått til grunne over en borgerfeide over hvem som eide spiker'n i veggen. Jeg tenkte først å si det til henne; men så tenkte jeg at hun bare kunne holde på en stund, I hvert fall til hun nærmer seg likene.

Tips for å unngå pest, del I

Avsondring

I forrige innlegg er det bilde av Fugletryne MD, han forsøkte å unngå pesten ved å putte sviende, illeluktende ting i nesa. Det er en av mange grunner til at det er få på universitetet mitt som har fått pest. Mange kinesere velger en kortere versjon av fuglemasken, nemlig munnbind. Men begge disse metodene har negative aspekter; den første ser kul ut men er lite effektiv, den andre fungerer til en viss grad, men får deg til å se ut som Michael Jackson.

Derfor har jeg kommet på en ny måte å hindre spredningen. All kommunikasjon må fra nå av foregå via walkie-talkie! Det eneste negative med det er at walkie-talkier opererer på en åpen linje, så man må bruke koder for å ikke bli oppdaget av for eksempel Pesta eller russerne. La oss si at mitt kodenavn er Pølse, og Eivind er Lompe.

Pølse: Pølse til Lompe, kopierer du?
Lompe: Jeg kopierer i både svarthvitt og farger, Pølse. Over!
Pølse: Pingvinen er fan av Leif Juster, jeg gjentar, pingvinen er fan av Leif Juster. Over!
Lompe: Strålende. Marx er i ovnen og alt er vel. Over og ut.

Walkie-talkie er også lurt når man ikke gidder å gå fra et rom til et annet, når twitter er nede eller personen du vil snakke med lukter vondt.

Johanne til verden: god jul, over og ut.

A plague o' both your houses

Dagens låt: Soviet Army Chorus & Band – Song of the Plains (Meadowland)

Hei. Jeg er Johanne, vikaren for vikaren. Rolig nå barn, jeg vet at dere ikke heter Arne alle sammen. Det er i alle fall ytterst usannsynlig. Slutt å kast sko, Arne. Arne, kom ned fra pulten.

Ehem. Helene skulle vikariere for Eivind mens han var ute og lette etter kjærligheten. Det gjør meg sår om hjertet å måtte meddele at Helene har fått pest.

Litt info om pest:
Pest er farlig. Pest gir deg byller under armen, så du må gå med armen i sær vinkel og risikerer i værste fall å bli tatt for å være medlem av en fascistisk organisasjon.

Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 som hadde med seg pest til Norge. Engelskmenn hadde også på den tiden peiling på te, cricket og sonetter, men veldig liten peil på hva som er passende å gi i gave når man kommer på besøk( Jeg tok forsåvidt med meg syfilis til England, så nordmenn er ikke så gode på etikette de heller). Så ble nesten alle infiserte, og de som ikke ble det måtte stikke til skogs eller skyte de som var infiserte fordi om de fikk blod på seg kom de til å bli zombier. Nei, hva er det jeg sier, det er jo sånn pesten fungerte i 28 Days Later. I Bergen slo pesten seg sammen med Pesta selv om de var fra forskjellige samfunnslag og den ene hadde sånn irriterende påtatt hamaraksent og sa bannan og avvis.

Men, for å være helt alvorlig, hvordan kan en sykdom som spres via dyr først ha en dødsrate på 50%, så 20, 15, 10, etc? Man må da bli immun etterhvert om tallene skal gå ned sånn?

Liste over folk som har/hadde pest:
Svein og Rotta (mest Svein)
Theodor Kittelsen
Pasta med pesto
Helene

Følg med i neste episode, der skal jeg snakke om hvordan pest og middag har veldig mye til felles. So long!

Nedskjæringer

Akkurat nå har jeg lyst til å skrive noe underholdende, tankevekkende og vittig. Det er ikke alltid like lett skal jeg si deg. Satire er for alvor vogue i år, og da er det mange bikkjer om beinet. I tillegg kommer det faktum at jeg ikke har rørt kameraet på to måneder, og da kan jeg ikke sprite opp innleggene like mye som før. De forrige dagene var ikke det store utfordringen, jeg hadde jo vikar. Men nå har altså Helene fått grisepest, så da sitter hun hjemme og ser på filmer mens dere stakkars lesere må ta til takke med lut og kald syre. Men, siden Stoltenberg har begynt å snekre kiste til sjukelønnsordninga, er det bare passende at jeg slutter å lønne Helene så lenge hun ligger og grisekoser seg med feber.

Helene, hvis du leser dette, så merk deg at du ikke kommer til å motta flere kunstneriske bilder av underlivet mitt fra og med imorgen. Jeg veit at vi aldri diskuterte noen lønn, og at ingen av lønnsslippene var markert med avsender; sant å si var det bare bilder i grovpapirkonvolutter dynket i parafin og katteblod. Men men, som vi begge veit er det nedgangstider, og Nidvegen er nødt til å skjære ned på utgiftene.

PS: er det noen som har noe godt fotoprintpapir? Jeg har gått tom. Matt, non-glossy foretrekkes, men jeg er ikke kresen.
PPS: Her er litt kinky skilpaddeporno så lenge.